Undersøkelsen er publisert i tre rapporter fra Kunnskapssenteret:
  • hovedrapport med hovedresultater
  • metoderapport med metodebeskrivelser
  • institusjonsrapport med detaljerte resultater for hvert sykehus

Rapportene finner du på nettsiden til Kunnskapssenteret her.

Skårer høyest på pleie og legebehandling
- Sykehusene fungerer godt på de fleste områder, sett fra pasientenes perspektiv, sier forskningsleder Øyvind Andresen Bjertnæs. - Gjennomsnittsskårer på undersøkelsens seks hovedområder strekker seg fra 63 til 78 på en skala fra 0 til 100, og der 100 er best.

Hovedområdene omfatter organisering, pårørende, standard, informasjon om prøveresultater, pleietjenesten og legetjenesten.

Pasientene gir best tilbakemeldinger på pleietjenesten og legetjenesten. Også standarden ved sykehusene og ivaretakelsen av pårørende får gode tilbakemeldinger.

Skårer lavest på organisering
Pasientene gir dårligst tilbakemeldinger på organisering og informasjon om prøver og undersøkelser. Dårligst ut kommer organisering og kontinuitet; om pasientene opplevde at én lege var hovedansvarlig og om én fast gruppe pleiere tok hånd om dem.

Variasjoner mellom helseforetakene og mellom sykehusene
Mellom de regionale helseforetakene er det relativt liten variasjon i gjennomsnittsresultater på hovedområdene. Det er større variasjon mellom helseforetakene og spesielt mellom sykehusene, og mange sykehusresultater er signifikant forskjellige fra landssnittet.

Oppfølging
Brukerorientering er et viktig helsepolitisk mål. I Nasjonal helseplan skisseres det flere strategier og tiltak for å styrke brukerne, blant annet økt bruk av brukererfaringer som ledd i kvalitetsforbedring, og systematisk bruk av brukererfaringer for å bedre samhandlingen i tjenestene.

- Sykehusene og andre kan benytte resultatene fra denne undersøkelsen til å vurdere ulike områder ved det enkelte sykehus, helseforetak og region. De kan også sammenligne resultater mellom flere sykehus, helseforetak eller regioner i forbindelse med styrings- og kvalitetsforbedringsprosesser, sier forskningsleder Bjertnæs.

Les hele pressemeldingen fra Kunnskapssenteret her.