Prosjektet startet formelt høsten 2009. Prosjektet gjennomfører nå en rekke aktiviteter som ble planlagt under forprosjektet; regelmessige møter i arbeidsgruppene, holdningsskapende aktiviteter, kurs og konferanser.

På samme tid ble det satt i gang en studie som har som formål å beskrive måten behandlerne i prosjektet samhandler på innenfor rus som fagfelt. Lokale arbeidsgrupper i Vefsn, Grane og Hattfjelldal møtes regelmessig etter oppsatt plan og disse gruppene utgjør på mange måter kjernen i prosjektet. I tråd med intensjonene i samhandlingsreformen møtes nå behandlere som jobber med misbruksproblematikk innenfor 1. og 2. linjetjenesten med fokus på tiltak for de som har behov for sammensatte tjenester.

Det som beskrives i denne første delen av studien vil legge et grunnlag for senere å kunne si noe om fordeler og ulemper med den beskrevne arbeidsformen i relasjon til at misbrukere lokalt skal få et godt tilbud.

Prosjektet satser bevisst på at seminarer og konferanser skal holde et høyt faglig nivå. Det legges vekt på at både behandlere i prosjektet og øvrige interesserte fagfolk i prosjektets geografisk nedslagsfelt skal kunne dra nytte av dette tilbudet.

Prosjektdeltakere

Prosjektleder er Konrad Kummernes fra Psykiatrisk senter Helgelandssykehuset Mosjøen. Toril Lund er ansatt som prosjektmedarbeider og har ansvaret for studien av modellen.

Det er opprettet arbeidsgrupper for prosjektet i hver av kommunene:

  • Grane: Audhild Joakimsen og Synnøve Johansen
  • Hattfjelldal: Anne-Margrethe SImonsen og Ruth Tove Vesterbukt
  • Vefsn: Jan Inge Nordhøy, Maiken Fagervik, Oddbjørg Stenvik, Hilde Vangen.

I alle gruppene er ruskonsulentene ved Psykiatrisk senter representert og disse er Renate Lundestad, Anne Fridheim og Konrad Kummernes.

Prosjektets mål

Tidlig intervensjon:

  • Vanligvis henvises pasienter fra primærhelsetjenesten videre til spesialisthelsetjenesten når det er behov for spesialiserte tjenester. Dette fører noen ganger til at rusproblemet har vedvart lenge før de blir henvist. Dette ønsker vi å forandre slik at pasienten får tilgang til all kompetanse som finnes, lokalt, tidligst mulig.
  • Det skal også være mulig med egenhenvisninger for å lette tilgangen til tjenestene.

Tigjengelighet til tjenestene:

  • I forhold til dette ønsker vi å ha ”utedager” i Grane og Hattfjelldal hvor rusteamet ved DPS annenhver uke har møter med psykiatritjeneste, sosialtjeneste, NAV og helsetjenesten i kommunen. På disse dagene kan de også gjennomføres pasientsamtaler og ansvarsgruppemøter.
  • I Vefsn ønsker vi å gjennomføre møter en gang hver uke med representanter fra psykiatritjenesten, sosialtjenesten, NAV og ruskonsulenter fra DPS. På disse møtene fordeles saker og oppgaver.
  • Alle i prosjektet bør ha mobiltelefon med abonnement som er dekket av prosjektet. Dette for å øke tilgjengeligheten mellom kolleger samt for pasientene som er tilknyttet tilbudet.

Kompetanseutvikling:

  • En gang hver måned (kanskje sjeldnere etter en tid) skal det være fellesmøter for de som er med i prosjektet fra Grane, Hattfjelldal, Vefsn, NAV og DPS. På disse møtene kan det diskuteres trender, felles pasienter, gis gjensidig veiledning osv..
  • Felles undervisning ble sett på som et viktig tiltak for å lære oss et ”felles språk”. Det har vist seg at forståelsen av begreper og hvordan disse brukes kan være forskjellige fra ”system” til ”system”.

Pårørende:

  • Det er et mål å gi tilbud til pårørende uavhengig av om familiemedlemmet med rusproblem har pasientstatus eller ikke.
  • Målet er å jobbe med nettverket til pasientene og vi vil oppfordre pasientene til å invitere sine pårørende (eller andre som er viktige for dem) inn i den enkelte sak.

Holdninger:

  • Det er en målsetting at vi i prosjektet skal arbeide aktivt med våre egne holdninger. Mange av deltagerne mente negative holdninger blant ”hjelperne” til målgruppen er et viktig hinder for at personen skal få den hjelp han eller hun har krav på.

Kontinuitet:

  • Det opprettes et fast team som er individuelt tilpasset pasientens behov. Dette teamet skal følge pasienten gjennom hele forløpet også dersom pasienten i perioder må innlegges i institusjon.

Vi har derfor valgt å satse på det vi kaller ”Modell for helhetlig rusarbeid”. Modellen vil være forankret i:

  • Etablerte nasjonale føringer som er gitt med sikte på å styrke tilbudet til mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelproblematikk.
  • Den såkalte ”New Hampshire-modellen”, hvor tanken er at ett og samme behandlingsmiljø skal kunne møte både de rusrelaterte, de psykologiske og de sosiale problemene samtidig og over tid.