- Dette er noe jeg virkelig brenner for, jeg vet hva det gjør med en, sier Iselin Karstensen som denne høsten har vært en del av utvidet ledergruppe i Helgelandssykehuset. Innspillene hun og rådet har kommet med, gjenspeiler seg i høringsrapporten om funksjons- og oppgavefordeling.
Beate Nygård Johansson, kommunikasjonsrådgiver
Publisert 20.11.2024
Foto: Privat
- For oss er det viktig at det ikke trenger å se så sterilt ut. Ungdomsrådet ønsker at det kunne vært mer koselig på sykehusene, men samtidig ikke overstimulerende med mønstre og tegninger, sier ungdomsrådsleder Iselin Karstensen.
Iselin Karstensen (23) som er leder i Helgelandssykehusets ungdomsråd, har denne høsten vært en del av sykehusets utvidede ledergruppe. Gruppen har bistått administrerende direktør Lena E. Nielsen som rådgivende organ i forbindelse med funksjons- og oppgavefordeling.
For medlemmene i Ungdomsrådet har trivsel og trygghet vært de viktigste punktene de har spilt inn til arbeidet. I den ferdige rapporten har ungdommene satt sitt preg på innholdet blant annet gjennom denne setningen:
«Når nå ny struktur legges, burde det være tilgjengelige ressurser for å etablere mer innbydende lokaler for å fremme trivsel og velvære for pasienter og ansatte.»
Stikkontakter og farger
Nå forklarer Iselin Karstensen hva som ligger bak.
- For oss er det viktig at det ikke trenger å se så sterilt ut. Ungdomsrådet ønsker at det kunne vært mer koselig på sykehusene, men samtidig ikke overstimulerende med mønstre og tegninger, men med farger som gjør det mer fint å være der. Det er viktig og oppleves også litt mer trygt, forklarer hun.
Nok stikkontakter har også vært tema.
- Når man blir sittende å vente lenge eller blir innlagt, må man få tiden til å gå på et vis, da er det viktig at det er nok kontakter tilgjengelig sånn at man får ladet opp mobilene.
Egne sykehuserfaringer
I arbeidet som har pågått denne høsten, har Iselin støttet seg til egne sykehuserfaringer.
- Et av temaene er at vi ønsker å innføre en maskot på Helgelandssykehuset. På Nordlandssykehuset har de Hippo og på Rikshospitalet Rasmus. Får vi laget en egen for oss, kan helsepersonell forklare på bamsen hva man gjør når man skal ta en blodprøve, eller at man får den i ambulansen. Det er gode minner for meg som var innlagt på Rikshospitalet, og det var veldig betryggende den gang, sier hun.
Hun husker godt da voksne med hjelp av bamsen, forklarte hva som skulle skje da hun måtte opereres, og hvordan ting skulle gjøres.
- Dette er noe jeg virkelig brenner for, for jeg vet hva det gjør med en. Det var veldig trygt for meg da jeg var sju-åtte år gammel.
Krevende, men interessant
Høstens møter i utvidet ledergruppe har vært krevende, men interessante.
- Det var mange nye folk, mange avdelinger jeg ikke hadde oversikt over og mye nytt å sette seg inn i. Ungdomsrådet er jo nytt i seg selv, så det å prøve å få oversikt over hva som finnes, oppi den prosessen, ble veldig stort. Men jeg syns det har vært interessant og på de siste møtene før rapporten ble ferdigstilt, ble det lettere og lettere å se pasientenes og brukernes perspektiver komme frem, sier Iselin Karstensen.
Slik har ungdomsrådet satt sitt preg på høringsrapporten:
Vi i Ungdomsrådet understreker viktigheten av åpenhet og god kommunikasjon fra Helgelandssykehuset. Vi foreslår at sykehuset selv informerer befolkningen på en forståelig måte, uten at det nødvendigvis gjøres gjennom media. Vi ser for oss flere kanaler, som sykehusets nettside, sosiale medier og ungdomsappen ung 24/7, og at ungdom kan være med å skrive informasjonen for å gjøre den lettere å forstå.
For oss ungdommer som pasienter, er det viktig å bli møtt med respekt, forståelse og tydelig informasjon - altså egentlig det enhver vil!
Vi ønsker at overgangen fra barn til voksen som pasient blir godt forberedt, og at helsepersonell lytter til våre erfaringer og tar oss på alvor. Mange opplever å bli mistrodd, eller at de må forklare sin tilstand flere ganger fordi helsepersonell ikke kjenner dem fra før.
Vi i Ungdomsrådet og vår koordinator Henrik snakket også om forespørselen til Brukerutvalget i forhold til «det å dra til forskjellige sykehus avhengig av hvilken tilstand det gjelder». Et spørsmål som oppsto ofte i vår diskusjon var – kanskje barn skulle blitt tatt imot på ett sted?
Slik vi i Ungdomsrådet har oppfattet saken, har det ikke vært diskutert å åpne en barne- og ungdomsavdeling. Men det etterlyses et fokus på barn og unge som pasienter.
Når det gjelder miljøet på sykehuset, etterlyser vi en mer barne- og ungdomsvennlig atmosfære. Vi opplever byggene som slitte og kjedelige, og foreslår enkle tiltak som å male vegger i friskere farger, ha tilgjengelige stikkontakter, behagelige stoler, og legge til rette for aktiviteter som puslespill eller Lego for å gjøre opplevelsen mindre skremmende, men også komfortabel for de som skal være der over tid.
Vi mener også at en maskot, som de har på andre sykehus, kunne bidra til en mer velkommen atmosfære. Fordi det første møtet med helsetjenesten er viktig – enten det er i en ambulanse eller i sykehusets inngang – fordi det former vårt syn på helsehjelpen.
Vi ber også om at det undersøkes hvilke prosedyrer sykehuset har som er spesifikke for barn og unge. Til slutt lurer vi på Helseekspressen: Vil det fortsatt være bytte i busstoppet, eller blir dette satt opp annerledes?
Selv om det mest kritiske medisintekniske utstyret og de dårligste tilstandsgrader som grunnregel skal prioriteres høyest, ønsker vi også at våre ansatte og våre pasienter skal oppleve et miljø preget av velholdte og innbydende lokaler som fremmer trivsel og velvære.
Vi vil med denne saken legge struktur på Helgeland for mange år fremover, og vi plasserer både arbeidsplasser og pasienter. Som et eksempel har vi brukt betydelige ressurser i Sandessjøen på å ta ned et kritisk vedlikeholdsetterslep, da prioritert ut fra tilstandsgrad. Men i dette sykehuset er det gjennomført få tiltak som ivaretar trivsel.
Overflatene på deler av arealene våre er slitte og i umoderne mørke farger. Når nå ny struktur legges, burde det være tilgjengelige ressurser for å etablere mer innbydende lokaler for å fremme trivsel og velvære for pasienter og ansatte. Vedlikeholdsbehovet vil estimeres i forkant av at saken legges frem for styret i januar 2025.
Ungdommene Helgelandssykehuset har i år etablert et ungdomsråd etter flere år med rekrutteringsvansker. Ungdommene som nå stiller til rådet, er engasjerte, dyktige og bidrar med et svært viktig perspektiv i sykehusdriften.
Helgelandssykehuset har ikke et døgntilbud spesielt rettet mot barn og ungdom i somatikk, men behandler mange barn og unge innenfor fagfelter i somatikk og psykisk helse, både ved akutte innleggelser og ved poliklinisk kontakt. I tillegg er barn som pårørende en viktig gruppe som skal ivaretas i spesialisthelsetjenesten, og ungdomsrådet har bidratt til et fokus på disse viktige pasient- og pårørendegruppene.
Ungdommene har vært opptatte av pasientopplevelsen og de utfordringene som unge møter i sykehus. De er opptatte av å bli tatt på alvor og å ha omgivelser som fremmer trygghet og en følelse av at de ivaretas. Særlig har sykehusenes lokaler fått tilbakemelding for å være dårlig tilpasset ungdommer, med kjedelige omgivelser og få aktiviteter på venterom.
Ungdommene har i sine innspill fremmet åpenhet og kommunikasjon med befolkningen, og foreslått kanaler for hvordan ungdom kan nås og motta informasjon.
Det viktigste for ungdommene har ikke vært den korteste reiseveien til sykehus, men tilgjengeligheten og muligheten for digital deltakelse i den grad det er mulig. God kommunikasjon - både innad og utad – har blitt nevnt ofte.
