Diagnose

Aksekorreksjon i kne, Mo i Rana

Aksekorreksjon og/eller korreksjon av rotasjonsfeilstilling rundt kne, hofte eller ankel gjøres for å rette opp feilstillinger i bena. Operasjonen kan korrigere aksefeil som hjul- og kalvbenthet, eller en inn- eller uttåing.

Hvorfor gjennomføres behandlingen?

Behandlingen gjennomføres fordi du har en skjevstilling i benet som ikke korrigeres spontant. For å unngå overbelastning på hofte, kne og ankel, og risiko for slitasje og smerter på sikt, kan du få tilbud om en korreksjon av feilstillingen med kirurgi. Målet med behandlingen er å få rettet opp akser.

Henvisning og vurdering

Hvis du har aksefeil vurderes du først på poliklinikken av ortoped. Du må ta røntgen av bena for å finne årsaken til hvorfor du har feilstilling og grad av feilstilling. På disse bildene vil ortopeden også kunne bestemme hvor feilstillingen sitter og hvor korreksjonen skal skje.

Alle henvisninger bør inneholde:
  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene er overnevnte punkter dekket)

I henvisninger til psykiatrien er det i tillegg viktig med

  • tidligere psykiatrisk sykehistorie og ev tidligere behandling
  • rusanamnese
  • funksjonsnivå sosialt/familiært
  • omsorg for barn
  • arbeidssituasjon ev sykemelding/annen trygdeytelse

Henvisningsskjema barn og unge

Husk

  • Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse - kontaktinformasjon til foresatte
  • Eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten se Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten.



Utredning


Hvordan kan jeg forberede meg?

Du får tilsendt egenerklæringsskjema om helse som du må fylle ut og ta med til innleggelsen. Dersom du er syk må du kontakte oss før innleggelse. Hvis du i forkant av behandlingen må gjøre noen forberedelser, vil informasjon om dette være vedlagt i innkallingsbrevet.


Behandling

Hvordan foregår behandlingen?

Den dagen du kommer til innleggelse for operasjon vil du møte ortoped, anestesilege, fysioterapeut og sykepleier for samtale. Vi ønsker å få vite litt om deg og gjøre nødvendige undersøkelser for å forberede operasjonen. Vi vil gi informasjon om hva som skal skje av forberedelser før operasjonen, under operasjonen og videre på sengeposten. Du skal ta blodprøver og eventuelt andre undersøkelser som legene trenger, for eksempel røntgen.

Faste

Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste og røyking, kan du risikere at vi må utsette operasjonen.

Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.


På operasjonsdagen

Den dagen du skal opereres vil du få hjelp av sykepleier til å gjøre deg klar for operasjon. Er du under 18 år kan du ha med en forelder opp til operasjon til du har fått narkose. På operasjonsavdelingen vil du møte operasjonssykepleier og anestesisykepleier som passer på deg under operasjonen. Selve operasjonen foregår i full narkose. Under operasjonen legger de inn et kateter i blæren din. Det er et mykt gummirør som går via urinrøret til blæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Dette kateteret blir fjernet på sengepost så rask det lar seg gjøre, slik at du kan gå på toalettet på vanlig måte.

Gjør det vondt?

Det vil være noe smerte forbundet med å operere benet. Under operasjonen vil anestesilegen legge inn en nerveblokade som gir kontinuerlig bedøvelse ned i det benet som er operert. Denne vil trappes ned og fjernes i god tid før utskrivelse. Du vil gjennom hele innleggelsen få tett oppfølging av lege og sykepleier som passer på at du er godt smertestilt.

Hvor lenge varer behandlingen?

Selve operasjonen vil vare mellom 60-120 min Du må regne med å være innlagt cirka fem dager på sykehuset.


Oppfølging

Hva skjer etterpå?

Etter operasjonen vil du ligge på oppvåkningsavdeling før du blir kjørt tilbake på sengeposten. Du vil ha en bandasje over operasjonsområdet og det er vanlig at benet blir hovent og det kan komme en del blod i bandasjen. Mange opplever at nerveblokaden gjør at man ikke har full kraft i operert ben. Du får hjelp av sykepleier til å finne gode stillinger i sengen.

Fysioterapi

Mens du er innlagt på sykehus får du tilbud om fysioterapi en til to ganger per dag, og i helgen ved behov. Du skal trene på å komme deg rundt på egenhånd, øve på å gå på krykker og fysioterapeuten skal lære deg øvelser du kan gjøre mens du er innlagt og når du kommer hjem. Før du reiser skal du mestre å gå med krykker i trapp.

Fysioterapeuten kan ta kontakt med din fysioterapeut på hjemstedet og gi informasjon om anbefalt videre oppfølging.

Restriksjoner

Du vil få beskjed om hvor mye du kan belaste og trene det opererte benet etter operasjon. Dette avhenger av hvilken type operasjon du har gjort. Du må i de fleste tilfeller bruke krykker frem til benet er grodd og mestrer å gå uten å halte. Dersom du har en fysisk krevende jobb vil det ofte være behov for sykemelding i behandlingsperioden fordi du ikke kan belaste benet som normalt. Dette vurderes i samråd med ortoped i hvert enkelt tilfelle.

Må jeg ta medisiner?

Noen har behov for smertestillende etter hjemreise. Behovet for reseptbelagte eller reseptfrie medisiner bestemmes i samråd med ortoped.

Skal jeg til kontroll eller følges opp på noen måte?

Du kommer til kontroll hos ortoped og eventuelt fysioterapeut på poliklinikken seks uker etter operasjon. Du skal ta røntgen av benet i forkant av kontrollen. På kontrollen ønsker vi å høre hvordan det går med deg og vurdere røntgenbilder. Vi vil undersøke din funksjon, styrke og bevegelighet og eventuelt justere lokal fysioterapioppfølging/ egentrening hvis det er behov for det. Du vil få beskjed om videre belastningsrestriksjoner.

Oppfølging

Du vil fortsatt ha kontroller på poliklinikken for å sikre at du oppnår tilfredsstillende funksjon. Hyppigheten på kontrollene bestemmes av legen.

Vær oppmerksom

Risiko, komplikasjoner og farsignaler

Som ved all kirurgi er det risiko for infeksjon og blødning i forbindelse med inngrepet. Tegn på infeksjon kan være væskende sår, vond lukt fra bandasjen, feber, økt smerte eller at huden blir rød og hoven. Kontakt avdelingen ved tegn på Hvis du får feber bør avdelingen kontaktes. Det kan være tegn på infeksjon.


Kontakt

Helgelandssykehuset Mo i Rana Kirurgisk sengepost, Mo i Rana

Kontakt Kirurgisk sengepost, Mo i Rana

Besøkstider

  • I dag
    • 14:00 - 15:00
    • 18:00 - 19:00
  • Mandag
    • 14:00 - 15:00
    • 18:00 - 19:00
  • Tirsdag
    • 14:00 - 15:00
    • 18:00 - 19:00
  • Onsdag
    • 14:00 - 15:00
    • 18:00 - 19:00
  • Torsdag
    • 14:00 - 15:00
    • 18:00 - 19:00
  • Fredag
    • 14:00 - 15:00
    • 18:00 - 19:00
  • Lørdag
    • 14:00 - 15:00
    • 18:00 - 19:00
  • Søndag
    • 14:00 - 15:00
    • 18:00 - 19:00
En bygning med mange vinduer

Helgelandssykehuset Mo i Rana

Sjøforsgata 36

8613 Mo i Rana