Diagnose

Blodkreft - Akutt leukemi

Leukemi (blodkreft) er kreft som oppstår i celler i blodet eller i bloddannende celler i beinmargen. Mellom 200 og 250 personer får påvist akutt leukemi årlig i Norge. Selv om akutt leukemi er en av de vanligste kreftformene blant barn, er de fleste som får akutt leukemi eldre.
Akutt leukemi deles inn i myelogen (AML) og lymfatisk  (ALL) form, alt ettersom hvilken celletype som er utgangspunktet for kreftcellene.

I noen tilfeller oppstår akutt leukemi på bakgrunn av et såkalt myelodysplastisk syndrom (MDS). De fleste med MDS utvikler imidlertid ikke akutt leukemi. 

Symptomer som slapphet, tung pust ved anstrengelse, dårlig immunforsvar og blødningstendens gjør ofte at fastlegen kontrollerer blodprosent, blodplatetall og antall hvite blodceller. 

Hvis det er betydelige avvik i to eller alle tre av disse uten noen åpenbar årsak kan det være grunn til å vurdere om det kan foreligge akutt leukemi eller annen blodsykdom. Fastlegen vil da oftest ta kontakt på telefon med indremedisiner eller spesialist på blodsykdommer på nærmeste sykehus. 

Hvis det er klar mistanke om akutt leukemi vil du oftest bli innlagt samme eller neste dag.

Utredning

I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Ved mistanke om kreft blir du undersøkt av lege. Vi tar blodprøver og prøve av beinmargen. Det kan være nødvendig med andre undersøkelser. Du blir informert om dette.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare i løpet av få dager om du har akutt blodkreft.
 




Behandling

Utredning og behandling vil variere avhengig av alder og diagnose. I noen tilfeller vil all utredning og behandling skje ved universitetssykehus, i andre tilfeller vil vi kunne gjennomføre utredning lokalt på Helgelandssykehuset. Behandlingen utføres i stor grad fra Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Akutt leukemi, UNN

Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandling tar vi i samråd med deg. Akutt leukemi hos voksne blir behandlet med cellegift i starten. Denne behandlingen er meget intensiv, og vi må følge opp med omfattende støttebehandling. 

I noen tilfeller bli cellegiftbehandlingen fulgt opp med stamcelletransplantasjon, også kalt beinmargstransplantasjon.

I en del tilfeller anbefaler vi ikke så tøff behandling. Dette er særlig der pasienten på grunn av alder eller annen sykdom ikke vil tåle slik behandling. Det kan da være aktuelt med mildere cellegiftbehandling for å bremse sykdommen, eller kun såkalt støttende behandling. Støttende behandling vil ofte være tilførsel av røde blodceller og blodplater, samt behandling av infeksjoner.

Akutt blodkreft kan i mange tilfeller helbredes, men dessverre langt fra alltid. Generelt er det større sjanse for helbredelse for yngre enn eldre personer med blodkreft. Mange ulike faktorer ved blodkreften påvirker også resultatet av behandlingen.

Ubehandlet anser vi akutt blodkreft som 100 prosent dødelig.

Ved akutt myelogen leukemi (AML) strekker den mest brukte behandlingen seg over fire til seks måneder. Ved akutt lymfatisk leukemi (ALL) varer behandlingen to og et halvt år. Dette gjelder når behandling har mål om helbredelse. 

Hvis vi skal foreta stamcelletransplantasjon vil dette forandre behandlingslengden. 

Lindrende behandling

Ved langtkommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes, finnes flere muligheter både til livsforlengende behandling og symptomforebygging/-lindring. 

 

g_74267dd2_ffe7_4425_b855_5f0f9f327764

 

Oppfølging

Etter avsluttet behandling for akutt blodkreft følges de fleste med kontroller ved sykehus i 5 år, fortrinnsvis ved universitetssykehuset der behandlingen har foregått. Kontrollene er nokså hyppige det første året, og deretter sjeldnere. Ved kontrollene tas det ofte beinmargsprøver og alltid blodprøver.

Vær oppmerksom

Blødningstendens, infeksjonstendens, slapphet eller andre tegn på lav blodprosent kan være tegn på tilbakefall. 

Ved slike symptomer skal lege kontaktes. Blodprøver vil da ofte avklare om det er grunn til å mistenke tilbakefall og derved henvise til sykehus.