Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Helgelandssykehuset

Diagnose

Føflekkreft

Malignt melanom er en av de vanligste kreftformene i Norge. Forekomsten har vært sterkt økende siden 1960-tallet. Den viktigste risikofaktoren for melanom er solskade. Personer med lys hudtype har særlig økt risiko. Arv er svært sjelden en årsak til melanom. De fleste melanomer oppstår i normalt pigmentert hud, mens rundt en tredjedel oppstår i eksisterende føflekker. Et melanom kjennetegnes ved ujevn avgrensning, misfarging, størrelse og endring. Melanom kan være sortpigmenterte, men kan også ha rødlig eller blålig preg eller være uten farge. Endelig diagnose må stilles med en vevsprøve.

Føflekkreft (Melanom) - Les mer på helsenorge.no

Føflekkreft i øyet - Les mer på helsenorge.no

Henvisning og vurdering

Diagnosen stilles ved å skjære bort den mistenkte hudforandringen. Dette blir som regel gjort på fastlegekontoret eller hos hudlege.


Diagnoseveileder ved føflekkreft, Helsedirektoratet                    

Alle henvisninger bør inneholde:
  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene er overnevnte punkter dekket)

I henvisninger til psykiatrien er det i tillegg viktig med

  • tidligere psykiatrisk sykehistorie og ev tidligere behandling
  • rusanamnese
  • funksjonsnivå sosialt/familiært
  • omsorg for barn
  • arbeidssituasjon ev sykemelding/annen trygdeytelse

Henvisningsskjema barn og unge

Husk

  • Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse - kontaktinformasjon til foresatte
  • Eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten se Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten.


Utredning

Huden som er fjernet blir sendt inn til undersøkelse i mikroskop. Ved store hudforandringer eller hvor fjerning medfører store kosmetiske konsekvenser, kan det tas prøve av en del av forandringen. Ved påvist melanom blir du informert om diagnosen, og henvist til en kirurgisk avdeling på lokalsykehus. Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om føflekkreft (helsedirektoratet.no)

Kirurgi ved påvist melanom 

Når det er påvist melanom vil tykkelsen være avgjørende for videre behandling. Selv om hele forandringen er fjernet, skal arret etter prøvetaking fjernes med 1-2 cm fri margin ned til underliggende muskelhinne, for å redusere risiko for lokalt tilbakefall. Det blir som regel et langt større sår ved fjerning av sikkerhetsmargin enn ved den første operasjonen. Derfor kan være behov for å transplantere hud for å få lukket såret. Ved forstadium til melanom er det tilstrekkelig at arret fjernes med en margin på 5 mm.

Ved en tykkelse på 1,1 mm eller mer vurderer vi om vi skal å utføre vaktpostlymfeknute- diagnostikk. Vaktpostlymfeknuten er første lymfeknute som eventuelt mottar kreftceller ved spredning. Som regel er det én vaktpostlymfeknute, men det kan også være flere. Ved å operere ut vaktpostlymfeknuten og undersøke den i mikroskop, kan vi finne ut om kreften har begynt å spre seg. Vaktpostlymfeknutene finnes vanligvis i lysken, armhulen eller på halsen. For å lokalisere vaktpostlymfeknuten, settes det inn et sporstoff rundt arret dagen før operasjonen. Ved vaktpostlymfeknutediagnostikk henvises du til en lokal plastikkirurgisk avdeling. 

Selve inngrepet foregår i narkose og blir gjort samtidig som sikkerhetsmarginen rundt arret fjernes. Svar på om det er spredning i vaktpostlymfeknuten får du som regel noen uker etter operasjonen. 

Fjerning av føflekk, Mosjøen

Behandling

Hvis du har kreft, planlegges nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tas i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har. 

​Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
 
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
  • Hvilke alternativer har jeg?
  • Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
  • Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?​


Behandling ved kreftceller i vaktpostlymfeknuten 

Ved funn av kreftceller i vaktpostlymfeknuten vil videre behandling bli diskutert i et tverrfaglig møte. Både hvor stort område med spredning som er funnet, og tilleggs sykdommer og alder, vil avgjøre videre oppfølging og behandling. Som regel vil vi anbefale å vurdere medikamentell etterbehandling for å redusere risiko for tilbakefall. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å operere ut flere lymfeknuter fra det samme området.  

Behandling ved fjernspredning 

Spredning forekommer hyppigst i lymfeknuter nær der melanomet har vært lokalisert, men spredning kan også forekomme til lunger, lever, hjerne, skjelett og hud. Ved mistanke om spredning vurderes som regel utredning med CT/MR/PET-CT. Mistanke om spredning bør bli bekreftet med vevsprøve. Hvis påvist spredning er begrenset og tilgjengelig for å bli fjernet, vil kirurgisk behandling som regel være førstevalg. 

Har sykdommen spredt seg i en grad der kirurgi ikke lenger vil føre til helbredelse så må man vurdere annen type behandling.

Behandling ved spredd sykdom

I disse tilfellene er behandlingen individuell. Behandlingen blir vurdert i samarbeid mellom kreftlege og plastisk kirurg. Medikamentell behandling i form av tabletter eller immunterapi kan bli vurdert. Behandlingen kan gi tumorskrumpning og symptomlindring, samt forlenget levetid. 



g_4ab35367_8629_4386_b898_0319182af8da

Oppfølging

Første kontroll ved påvist melanom uten spredning skal foregå 3 måneder etter kirurgi, hos hudlege eller fastlege. Sykdommens stadieinndeling bestemmer kontrollenes hyppighet og varighet, og om og når det skal tas røntgenbilder. Ved påvist spredning vil du vanligvis bli fulgt opp hos kreftlege på lokalsykehuset

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Vær oppmerksom

Du må straks kontakte lege dersom en føflekk vokser i størrelse, endrer form eller farge.