Diagnose

Hepatitt B kronisk

Hepatitt B er en kronisk virusinfeksjon som du aldri kan bli kvitt hundre prosent. Selv om du får behandling, slik at vi ikke kan påvise hepatitt B-virus i blodet ditt, vil det alltid finnes litt hepatitt B-virus i leveren som kan blusse opp senere i livet. All hepatitt B-behandling blir derfor en form for supprimerende behandling. De fleste med kronisk hepatitt B-infeksjon har ikke behov for slik behandling.

Hepatitt B er en virussykdom som angriper leveren og kan ha et akutt eller kronisk forløp. I Norge smitter sykdommen vanligvis ved ubeskyttet sex og via blod ved deling av utstyr for injisering av rusmidler.

Les mer på helsenorge.no

Alle henvisninger bør inneholde:
  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene er overnevnte punkter dekket)

I henvisninger til psykiatrien er det i tillegg viktig med

  • tidligere psykiatrisk sykehistorie og ev tidligere behandling
  • rusanamnese
  • funksjonsnivå sosialt/familiært
  • omsorg for barn
  • arbeidssituasjon ev sykemelding/annen trygdeytelse

Henvisningsskjema barn og unge

Husk

  • Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse - kontaktinformasjon til foresatte
  • Eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten se Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten.


Utredning

Hovedmålet er å hindre utvikling av skrumplever og leverkreft hos de som har høye levertall over lengre tid. Følgende grupper har ytterligere økt risiko: afrikanere > 20 år, asiatiske kvinner > 50 år, asiatiske menn > 40 år og de med leverkreft i familien. I enkelte situasjoner, som under graviditet, kan det være aktuelt med behandling for å redusere smittsomheten, eller beskytte mot oppblussing av hepatitt B under immundempende behandling.

Hvordan kan jeg forberede meg?

Det kommer an på hvilken behandling du skal ha, interferon eller tabletter. Hvis du skal gjøre et forsøk med interferon bør du forberede deg litt ekstra, siden behandlingen kan være tøff både fysisk og psykisk. Det viktigste er å tilpasse tidspunktet for en interferon-kur til jobb, skolegang, reiser, planer om graviditet osv. Fastlegen bør også involveres siden noen kan trenge sykemelding en periode.

Tablettbehandling er enklere og trenger mindre planlegging.

Behandling

Interferonbehandling består av én sprøyte i uka i 1 år. Hvis du skal i gang med tabletter er det oftest 1 tablett hver dag i mange år.

Bivirkninger og komplikasjoner

For de som skal bruke interferon vil det å sette en sprøyte én gang i uken kunne være litt ubehagelig. En del får også muskelverk, utslett og svimmelhet som bivirkning. De tablettene man bruker i dag (oftest tenofovir eller entecavir) er velkjente medikamenter med få bivirkninger.

Oppfølging

Siden mange får tilbake viruset i blodet når de stopper behandlingen, blir det hyppige kontroller inntil prøvene har stabilisert seg.

Uansett om du står på behandling eller ikke, må du til blodprøvekontroll minst 1 gang per år resten av livet. Det gjelder alle med kronisk hepatitt B-infeksjon, også de med fine levertall og lite virus i blodet. Noen må også til ultralyd av leveren 1-2 ganger per år, spesielt de med skrumplever.

Kilder for informasjon

Smittevernboka om Hepatitt B (Folkehelseinstituttet fhi.no)

Ofte stilte spørsmål

  • Skal jeg gå til kontroller hos dere eller hos fastlegen?
    De fleste med kronisk hepatitt B innkalles til en spesialistpoliklinikk for kontroll. Hvis du blir klassifisert som «inaktiv bærer» kan du følges opp av fastlegen, men da må du selv bestille deg time én gang i året.

  • Hva gjør jeg hvis fastlegen min ikke vet hvilke prøver som skal tas når jeg kommer dit på kontroll?
    Når du er ferdig utredet og legen her mener du kan følges opp av fastlegen får både du og fastlegen din en oppsummering av tilstanden din – inkludert i hvilke stadium du er i – og en liste over de prøvene som skal tas. For «inaktive bærere» er det Hgb, hvite, trombocytter, ASAT, ALAT og S-HBVsAg 1 gang pr. år. Hvis ALAT stiger igjen, og forblir høy uten at dere finner en annen forklaring, bør du henvises tilbake til oss.

  • Jeg har både hiv og kronisk hepatitt B. Skaper det problemer for behandlingen?
    Nei på ingen måte. Siden du sikkert allerede bruker medisiner mot hiv, bruker du nok ett av midlene som virker på hepatitt B også: tenofovir eller lamivudin.