Narkose til barn

Narkose er en bedøvelse som virker i hele kroppen. Pasienten blir smertefri, sover og kroppen blir helt slapp. For at barnet ditt skal kunne få narkose, må det møte fastende på sykehuset. Ved å forberede barnet på hva som skal skje på sykehuset, og ved at vi voksne er bevisste på hvordan vi opptrer ovenfor barnet, kan vi bidra til at det opplever trygghet og mestring under sykehusoppholdet.

En voksen som barnet er trygg på må være sammen med barnet under sykehusoppholdet. Det kan være mor, far eller annen pårørende.

Utsettelse av operasjon?

Dersom barnet har symptomer på pågående infeksjon som forkjølelse, feber, oppkast eller diaré, eller fått akutt sykdom, kontakt sykehuset for å høre om undersøkelsen eller operasjonen må bli utsatt.

 

Før

 

Planlegging av anestesi

Vi ønsker å planlegge godt før dere kommer inn, derfor er det viktig at vi har nøyaktig informasjon om barnet, som:

  • alder
  • vekt
  • allergier og andre sykdommer
  • faste medisiner
  • løse tenner

Alle typer bedøvelse har en risiko, og vår viktigste jobb er å forebygge og minske denne risikoen. Er du usikker eller har spørsmål, så ta kontakt med aktuell avdeling. Dersom barnet ditt bruker blodfortynnende medisiner eller har diabetes, ønsker vi at du tar kontakt med oss i forkant av operasjonen for å avklare bruk av faste medisiner på operasjonsdagen.

Forberedelser i god tid før operasjonsdagen

Barn som er godt forberedt til et kirurgisk inngrep, blir mindre engstelige og stresset. Ved bruk av alderstilpasset informasjon kan barnet ditt oppleve trygghet og mestring under sykehusoppholdet.

Forklar enkelt og rolig. Bruk gjerne film og/eller bildebok nedenfor. Barn under 6 år kan, hvis mulig, gjerne informeres to til tre dager før sykehusbesøket, mens barn over seks år kan informeres én til to uker før.

Tegnefilm: Peter på sykehus

Peter på sykehus

Helse Nord-Trøndelag

Film: Da Mats var på sykehus

Barn og narkose

Sykehuset Telemark

Denne filmen finnes også på engelsk, somali og fransk på nettsiden til Sykehuset Telemark

Bildebok: Elias på sykehus

Elias på sykehus (helse-stavanger.no)

Forberedelser hjemme

Du må faste

Å faste betyr at du ikke kan spise mat den dagen du skal operere. Du kan heller ikke spise drops eller drikke melk/morsmelkerstatning. Du kan drikke klare væsker som vann og saft fram til én time før operasjonen.

Faste

Før operasjonen/undersøkelsen må barnet faste. Hvis barnet ikke faster, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal ikke barnet spise mat eller drikke melk/kumelkprodukter. Barn kan få morsmelkerstatning inntil 4 timer før, og morsmelk inntil 3 timer før. Barnet kan drikke klare væsker frem til 1 time før operasjon/undersøkelse: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt. Barnet kan pusse tenner og skylle munnen når som helst.

  • Mat og melk/kumelkprodukter: Stoppes 6 timer før
  • Morsmelkerstatning: Stoppes 4 timer før
  • Morsmelk: Stoppes 3 timer før
  • Klare væsker: Stoppes 1 time før

Hvis barnet likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det.

Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får du i så fall beskjed om.

​​Faste

Før operasjonen/undersøkelsen må barnet faste. Hvis barnet ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal ikke barnet spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. Spedbarn kan få morsmelkerstatning inntil 4 timer før, og morsmelk inntil 3 timer før. De siste 2 timene skal barnet unngå drops og tyggegummi, snus og røyk, fordi dette kan øke mageinnhold og magesyre. Barnet kan drikke klare væsker frem til 1 time før operasjon/undersøkelser: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Barnet kan pusse tenner og skylle munnen når som helst.

  • Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før
  • Morsmelkerstatning: Stoppes 4 timer før
  • Morsmelk: Stoppes 3 timer før
  • Drops og tyggegummi, røyk og snus: Stoppes 2 timer før
  • Klare væsker: Stoppes 1 time før

Hvis barnet likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. 

Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får dere i så fall beskjed om.

Medisiner

Du skal ta dine faste medisiner, hvis ikke vi har avtalt noe annet. Andre medisiner eller inhalasjoner, skal du ta med til sykehuset.

Hygiene

Det er viktig at du møter nydusjet/badet og i rene klær. Klærne bør være lette å ta av – unngå heldress og strømpebukse. Eventuelle kontaktlinser, smykker, ringer, øredobber og/eller neglelakk må du fjerne.

Pakk sykehusbagen

  • Ta med dine faste medisiner.
  • Det kan bli mye ventetid på sykehuset. Da er det greit å ha med noe som du liker å holde på med, som bøker/lydbøker, aktivitetsbøker og nettbrett.
  • Smokk, kosebamser eller kosekluter er også fint å ta med.

Barn som skal innlegges

Du som skal overnatte på sykehuset vil bli overflyttet til sengepost når du har sovet ut og er våken etter narkosen. Hva som skjer videre på sengepost avhenger av hva du er operert for. Under innleggelsen vil en av dine foreldre få anledning til å overnatte sammen med deg og spise måltidene som blir servert.

Kjøp Emla krem/plaster og smertestillende medikamenter

Før operasjonsdagen må du kjøpe følgende på apoteket:

  • Emla krem/plaster: Vi anbefaler Emla krem framfor Emla plaster. 
  • Smertestillende medikament: Vi anbefaler å kjøpe ett medikament med virkestoffet paracetamol og ett medikament med virkestoffet ibuprofen, for eksempel Paracet og Ibux.

Emla trenger du om morgenen før dere reiser til sykehuset hvis barnet skal få en venekanyle. Smertestillende kan det bli behov for når dere kommer hjem fra sykehuset.

Emla krem er et lokalbedøvende legemiddel som gjør at huden blir midlertidig følelsesløs. Legemiddelet må virke i en times tid for å oppnå best effekt, og skal derfor settes på hjemme en time før dere kommer til sykehuset.

Kremen/plasteret skal settes på barnet sin hånd og innsiden av albuen, helst på synlig blodåre. Det er ikke sikkert at stikket i håndflaten blir helt smertefritt selv med krem/plaster, så vær forsiktig med å si dette til barnet.

Under

 

Ved at vi voksne er bevisste på hvordan vi opptrer ovenfor barnet, bidrar vi til at barnet kan oppleve trygghet og mestring under sykehusoppholdet. Her er noen punkter det er viktig at du som skal følge barnet på sykehuset er bevisst på.

Bevar roen

Det er viktig at du virker rolig og trygg, og prøver å skjule din egen usikkerhet. Din ro/usikkerhet smitter over på barnet. Vær bevisst eget kroppsspråk.

Dersom barnet ditt begynner å gråte, kan du bekrefte for barnet at det er helt ok at det gråter. Unngå overdreven trøst, da det vil bekrefte for barnet at situasjonen virkelig er noe å frykte. Unngå også å kritisere, unnskylde eller forhandle ved eksempelvis å si «Oppfør deg!», «Nå er de snart ferdige!» eller «Jeg kjøper en gave til deg hvis du sitter stille».  

Svar barnet ærlig

Pass på at du ikke lyver om ubehagelige prosedyrer. Dersom barnet ditt spør om det vil gjøre vondt, svarer du at det kan være ubehagelig eller litt vondt, men at vi vil gjøre alt vi kan for at det skal bli så lite vondt som mulig. Dette er viktig for at barnet skal kunne fortsette å stole på oss.

  • Unngå «ikke» – bruk positive utsagn
  • Barn hører ofte ikke ordet «ikke» når de blir redde/stresset. Bruk positive utsagn. Si heller 
  • «Du klarer dette» enn «Ikke vær redd».
  • «Dette går bra» enn «Det er ikke farlig».

Gi barnet reelle alternativer

Medbestemmelse fra barnet bidrar til å gi det en følelse av kontroll, bli sett, hørt og tatt på alvor. Når vi gir barnet mulighet til medbestemmelse, er det viktig at vi gir det reelle alternativer.

Istedenfor å si «Kan legen få lytte på hjertet ditt?», kan du si «Nå skal legen lytte på hjertet ditt. Vil du sitte i fanget mitt eller ligge på benken?»

Hadde du sagt «Kan legen få lytte på hjertet ditt?» og barnet hadde svart «NEI», ville barnet mistet tillit når vi likevel hadde gjort det.

Beroligende medisiner (premedikasjon) før narkose

Noen barn får beroligende medisin før narkosen. Denne kan bli gitt som mikstur, tablett, i endetarmen eller som nesespray. Tiden det tar fra barnet inntar medikamentet til det får effekt av medisinen, varierer med hvilket medikament vi eventuelt velger.

Narkose

Det er to måter å få narkose på – maskeinnledning og intravenøs innledning. Anestesilegen bestemmer hvilken bedøvelse som er best for hvert enkelt barn og hver type operasjon. Mens barnet legges i narkose, får en foresatt/forelder være med inn på operasjonsstua fram til barnet har sovnet.

Ved maskeinnledning faller barnet i søvn ved å puste inn narkosemiddel gjennom en maske. Masken må sitte tett over munn og nese for å fungere. Narkosegass lukter litt rart. Det kan ta noen minutter før barnet sovner. På vei inn i dypere narkosesøvn, beveger barnet ofte på seg og det kan komme snorkelyder fra halsen. Dette er helt vanlig reaksjon på sovemedisinen.

En baby som får narkose

Foto: Vestre Viken

Maskeinnledning

Ved intravenøs innledning settes sovemedisin direkte i blodet. Dette gjøres via en venekanyle.

Intravenøs innledning går veldig fort. Barnet faller i søvn i løpet av noen få sekunder og kroppen blir tung og slapp. 

En persons hånd ved venekanyle

Foto: Vestre Viken

Intravenøs innledning

I noen tilfeller får barnet sitte på fanget til mor eller far når vi innleder narkosen for å skape mest mulig trygghet.

Etter

Oppvåkning

Når operasjonen er ferdig, flytter vi barnet til en avdeling på sykehuset der det får våkne mens vi overvåker det. Hovedregelen er at det kun er plass til én forelder/foresatt her, ettersom det også ligger andre nyopererte pasienter som trenger ro.

I oppvåkningsfasen er det viktig at barnet får ro og får våkne av seg selv. Vi unngår derfor å stimulere barnet unødvendig. Vær klar over at noen barn kan bli litt urolige og irritable når de er i ferd med å våkne fra narkose.

Barnet får behandling mot smerter og eventuelt kvalme mens det våkner opp. Dette i form av stikkpiller eller medisin i venekanylen. Foreldre til spedbarn som bruker flaske og morsmelkerstatning kan med fordel ta det med til oppvåkningen.

Når legen er ferdig å operere deg vil vi slutte å gi deg medisiner som gir narkosen. Du våkner inne på operasjonsstuen, men det er ikke sikkert at du husker det senere. Vi vil passe på deg hele tiden fra du kommer inn på operasjonsavdelingen, til du våkner igjen.

Rett etter operasjonen hviler du i en seng på oppvåkningsavdelingen. Her kan en av foreldrene dine, eller den voksne som er med deg, være sammen med deg. Det er viktig at du får sove av deg narkosen. Forelder bør derfor unngå å forstyrre deg så lenge som du sover. Tiden du overvåkes varierer ut fra operasjon som er utført.

Hjemreise

Før hjemreise vil legen snakke med dere om hva dere må passe på. Dere vil også få informasjon om medisiner du kan bruke hjemme dersom du får vondt. Som hovedregel skal du ha spist, drukket, være tilstrekkelig smertelindret og ha tisset før dere reiser hjem. For mange vil det også være viktig å mestre øvelser gitt fra fysioterapeut.

Når kan du spise og drikke?

Hvor lenge du må vente før du kan spise og drikke, er avhengig av hvilken type operasjon og hvilke medisiner du har fått.

Gjør det vondt?

Det er vanlig å kjenne litt smerter etter operasjonen, og noen kan føle seg kvalm. Fortell sykepleieren hvordan du har det, gjerne med hjelp av en smerteskala. Du kan få medisiner som hjelper mot både smerter og kvalme, slik at du får det bedre. 

Har du tisset etter operasjonen?

Etter noen typer operasjoner er vi opptatt av om du har tisset. Årsaken er at narkosen kan gjøre at du ikke kjenner deg tissetrengt. Da må vi følge med frem til du har tisset.

Noen ganger tar vi bilde av urinblæren for å sjekke om den er full av urin. Da bruker vi en liten skanner. Når vi skanner blæren har vi først på litt kald blank gele under navlen din, så legger vi skanneren på magen din og tar bilde.

Sykefravær

Det blir også ordnet med bekreftelse ut fra behov; fravær skole, rett til skoleskyss, gymfritak/tilrettelagt gym og andre erklæringer, pleiepenger, og informert om eventuelt oppfølging videre.