Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Spinalpunksjon hos barn

Hjernen og ryggmargen er omgitt av et beskyttende og støtdempende lag væske, kalt spinalvæske, ryggmargsvæske eller liquor. Kroppen produserer 300 – 700 ml daglig. Sykdommer i sentralnervesystemet kan gi forandringer i spinalvæsken.

Henvisning og vurdering

Fastlegen kan henvise barnet til spinalpunksjon ved mistanke om akutte tilstander, som betennelse i sentralnervesystemet, for eksempel hjerne- eller hjernehinnebetennelse av ulik årsak. Spinalpunksjon er også aktuelt ved utredning av mindre akutte tilstander, for eksempel ved mistanke om kronisk utmattelsessyndrom eller nevrologiske utfall hvor vi vil utelukke sjeldne sykdommer. 

Vi ber fastlegen din å uttale seg om:  

  • Grunn for henvisning
  • Kort beskrivelse av sjukehistorien og forløpet (akutt/subakutt/kronisk)
  • Relevante kliniske, biokjemiske og billedgivende funn
  • Hastegrad

Før

Under

Etter

Vær oppmerksom

En spinalpunksjon er et inngrep med lite risiko. Til tross for forsiktighet kan det i enkelte tilfeller oppstå følgende komplikasjoner:

Sjeldent:

Hodepine kommer brått når man reiser seg, og lindres raskt i liggende stilling. Sterk hodepine med kvalme og oppkast tyder på lekkasje av spinalvæske fra stikkstedet (væsken siver ikke ut gjennom huden, men lekker ut av spinalkanalen). Såkalt spinal hodepine lindres som regel med noen dagers sengeleie. Vedvarende tilfeller kan behandles med en blodpatch. Det vil si at vi bruker en liten mengde av barnets blod rundt stikkstedet ved bruk av lignende prosedyre som ved spinalpunksjonen. Blodet størkner, tetter stikkstedet og lekkasje stoppes. Det er veldig sjelden at dette er nødvendig.

Veldig sjeldent:

Hudinfeksjoner, betennelser, blødninger eller dannelse av et hematom (blåmerke) rundt stikkstedet.

Ekstremt sjeldent:

Varig skade av nerver eller ryggmargen, synkope.

Dersom barnet ditt skulle få slike komplikasjoner, tar du direkte kontakt med barneavdelingen.