MOM-IN-studien

Alvorlige psykiske lidelser etter fødsel kan få store konsekvenser for mor, barn og familie. Noen kvinner utvikler alvorlig depresjon eller psykose og har behov for innleggelse i psykisk helsevern.

I Norge er det begrenset kunnskap om hvordan kvinner og deres partnere opplever slik behandling, og hvordan innleggelsen påvirker relasjonen mellom mor, barn og partner.

MOM-IN-studien undersøker hvordan kvinner og deres partnere opplever å leve med alvorlig psykisk sykdom etter fødsel, og hvordan de opplever døgnbehandling i psykisk helsevern.

Gjennom kvalitative intervjuer vil vi undersøke hva kvinnene og partnerne opplever som hjelpsomt eller utfordrende i møte med helsetjenestene. Vi vil særlig undersøke hvordan innleggelsen påvirker kontakten mellom mor og barn, parforholdet og familiens situasjon, samt hvordan familiene opplever tilgjengelighet og grad av familieinkludering i behandlingstilbudet.

Studien skal bidra med ny kunnskap om erfaringene til kvinner og familier som har behov for spesialisert psykisk helsehjelp etter fødsel.

Postpartum psykiske lidelser betyr psykiske lidelser som oppstår i tiden etter fødsel. På norsk brukes ofte begrepet psykiske lidelser i barseltiden.

Psykiske lidelser i barseltiden omfatter ulike psykiske tilstander som kan oppstå under graviditet eller etter fødsel (fra unnfangelse til barnet fyller ett år). Denne perioden kalles på fagspråket den «perinatale perioden».

Risikofaktorer for psykiske lidelser i perinatalperioden inkluderer tidligere psykiske lidelser, belastende livshendelser, vansker i parforholdet og mangelfull sosial støtte. Selv om alvorlighetsgraden varierer, vil de mest alvorlige tilfellene ofte kreve spesialisert døgnbehandling (det vil si innleggelse på sykehus). Disse tilstandene er forbundet med betydelig funksjonstap, økt mødredødelighet og økt risiko for langsiktige negative konsekvenser for barnet.

Alvorlig depresjon med psykotiske symptomer er forbundet med økt selvmordsrisiko, og selvmord er den hyppigste dødsårsaken blant mødre i perinatalperioden. Disse potensielt forebyggbare dødsfallene har omfattende og dyptgripende konsekvenser for de etterlatte familiene.

Der døgnbehandling er ansett nødvendig anbefales det felles innleggelse av mor og barn. I land som England, Tyskland, Nederland, Belgia og Frankrike tilbys slike innleggelser på spesialiserte mor-barn-avdelinger. Slike avdelinger finnes ikke i Norge. Gjeldende praksis per i dag er derfor å skille mor fra sitt spedbarn og sin partner når mor trenger innleggelse. Denne praksisen anses som mulig skadelig for familien som helhet.

Forskning viser at kvinner som legges inn med spedbarn har kortere liggetid sammenlignet med dem som legges inn alene. Forskning viser også at det viktige tidlige samspillet mellom mor og baby påvirkes negativt av postpartumdepresjon og psykose, med mulige negative langtidskonsekvenser for barnets utvikling. Derfor er det avgjørende at behandlingen også rettes mot samspillet mellom mor og spedbarn.

Til tross for alvorlighetsgraden og de muligens svært negative konsekvensene, foreligger det i dag et betydelig kunnskapshull når det gjelder erfaringer hos kvinner som har behov for spesialisert døgnbehandling i Norge for psykiske lidelser i perinatalperioden.

Det overordnede målet med MOM-IN-studien er å utvikle ny kunnskap gjennom en utforskning av erfaringer hos kvinner og deres partnere som er berørt av psykiske lidelser i barseltiden.

Det finnes per i dag ingen publisert forskning på brukeres erfaringer med døgnbehandling for psykiske lidelser i forbindelse med svangerskap og barsel i Norge. Internasjonal forskning har i hovedsak fokusert på psykiatriske mor-barn-enheter (MBU) eller kvinner som er innlagt alene, med begrenset oppmerksomhet rettet mot partnernes perspektiver.

En dypere forståelse av hvordan kvinner og deres partnere opplever behandlingen og dens konsekvenser vil være avgjørende for å identifisere styrker og svakheter ved dagens behandlingstilbud i Norge.

Hvordan opplever kvinner å rammes av postpartumdepresjon og psykose?
Hvilke erfaringer har kvinner med døgnbehandling og dens påvirkning på relasjonen til spedbarnet og deres partner?
Hvordan opplevde partneren sykdommen og behandlingen?
Hvordan opplever kvinnen og partneren tilgjengeligheten og familieinkluderingen i døgnbehandling?

Gjennom deltakelse i studien er du med på å utvikle behandlingstilbudet til familier som opplever postpartumdepresjon eller psykose i Norge. Dine erfaringer fra behandling er avgjørende for å innhente ny kunnskap som kan videreutvikle eksisterende tilbud i dagens spesialisthelsetjeneste.

Vi ønsker å intervjue deg og din partner om hvordan dere opplevde det å bli syk under eller etter svangerskap, hvordan dere opplevde det å bli lagt inn på sykehus for behandling og om behandlingen opplevdes tilgjengelig og tilpasset dere som familie. Videre ønsker vi også å spørre om hvordan sykdommen og behandlingen har påvirket dere som familie. Intervjuene vil ta ca. 90 minutter.

Din deltakelse er uavhengig av din partners deltakelse, og omvendt. Det betyr at du kan delta i studien uten at din partner gjør det, og at din partner kan delta selv om du velger å ikke delta. Intervjuene kan gjøres fysisk eller digitalt, ut fra deres preferanse.

I prosjektet vil vi innhente og registrere opplysninger om deg som alder, antall barn, sivilstatus, arbeidssituasjon, erfaringer fra sykdomsforløp og behandling. Dersom du opplever vedvarende ubehag etter intervjuet, oppfordres du til å ta kontakt med prosjektteamet. Vi kan også videreformidle kontakt til relevante helsetjenester dersom du ønsker det.

MOM-IN-studien er sterkt ønsket av mennesker med erfaring fra fødselsdepresjon og psykose, som etterlyser en behandling som setter søkelys på familien som helhet, og der mor ikke trenger å skilles fra sitt spedbarn for å få sin behandling. Å innhente pasientenes egne erfaringer oppleves som nyttig og som et viktig første steg for å øke kvaliteten på dagens behandlingstilbud.

MOM-IN-studien har hele veien fått verdifulle tilbakemeldinger og innspill fra våre brukerrepresentanter. Brukermedvirkning i studien består av en brukerrepresentant fra brukerutvalget ved Helgelandssykehuset og en brukerrepresentant fra Landsforeningen 1001 dager. L

andsforeningen 1001 dager jobber for å forebygge at mennesker opplever problemer knyttet til mental helse under graviditet og etter fødsel. Landsforeningen arbeider for økt åpenhet og bedre fødsels- og barselomsorg, slik at kunnskapsnivået øker og flere får den støtten de trenger.

Brukerrepresentanter:

Anne Lise Brygfjeld, brukerutvalget i Helgelandssykehuset

Lena Yri Engelsen, generalsekretær og brukerrepresentant i Landsforeningen 1001 dager

Prosjektgruppen består av erfarne forskere regionalt og nasjonalt.

Nina Mørkved: Prosjektleder, forskningssjef Helgelandssykehuset, førsteamanuensis Universitetet i Tromsø.

Malin Olsen Johansen: Ph.D stipendiat, psykologspesialist Helgelandssykehuset.

Catharina E.A Wang: Professor Universitetet i Tromsø, psykologspesialist.

Geir Lorem: Professor, leder Institutt for samfunnsmedisin Universitetet i Tromsø.

Hanne Gro Wenzel: Førsteamanuensis Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), psykiater St Olavs hospital.

Silja Berg Kårstad: Førsteamanuensis Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), medlem «Sped- og småbarngruppen RKBU Midt-Norge», psykologspesialist St Olavs Hospital.