- Jeg skulle jo i hvert fall ikke bli sykepleier, for det var mamma!
Drømmen var å bli barne- og ungdomsarbeider. Men praksisperioden førte til en helomvending i planene til Anna Fagervik (26).

Foto: Helgelandssykehuset
Det hele startet på videregående da Anna hadde sin praksisperiode. Allerede her ble det tydelig for henne at det var sykepleier hun likevel skulle bli.
– Det var i møte med pasientene jeg skjønte at jeg var på riktig sted. Det å kunne være til hjelp for de som trengte det, var utrolig givende for meg.
Vendte tilbake
Senere flyttet hun til Trondheim og pendlet inn til Levanger for å ta sykepleierutdanningen der. Men selv om hun syntes det var godt å komme seg litt bort fra hjembyen, reiste hun ofte nordover for å jobbe i Helgelandssykehuset i feriene.
– Det å møte folk i alle aldre og i så ulike situasjoner, var det som gjorde at jeg trivdes så godt i sykehuset. Her er alt fra små barn, voksne og eldre, til døende pasienter som skal ha lindring i livets siste fase.

Foto: Helgelandssykehuset
Etter de fire ukene hun hadde i praksistiden ved kirurgisk avdeling i Sandnessjøen, har det alltid vært hit hun har vendt tilbake. Først som assistent i helgene og senere også i feriene mens hun studerte. Mangfoldet av ulike pasienter, variasjon i tempoet og det å aldri vite hva dagen bringer, er noe av det Anna synes er utrolig spennende med jobben i avdelinga.
– Av og til er det planlagte operasjoner som skal klargjøres, og andre dager er det mennesker som er akutt syke og må ha operasjon så snart som mulig, forteller en tydelig engasjert sykepleier. Noen pasienter er innom bare kort tid, mens andre er der over en lengre periode.
– Mange av disse pasientene blir man veldig godt kjent med, og det er utrolig hyggelig.
Tverrfaglig team
Hun løfter også frem det fantastiske teamet de har bak seg i avdelinga. Det jobbes mye tverrfaglig med blant annet anestesi, operasjon, leger, palliative team, ernæringsfysiologer og fysioterapeuter for å nevne noen.
– Det er utrolig givende å få jobbe sammen med så mange ulike mennesker med ulik kompetanse. Som for eksempel når vi sammen med ernæringsfysiologen legger en plan for hvordan en pasient skal få ernæring, eller sammen med fysioterapeuten ser på hvordan vi kan bevare musklene hos en pasient som er for syk til å komme seg opp av senga.

Foto: Helgelandssykehuset
Ny som sykepleier
Som nyutdannet sykepleier tenkte Anna det var kjekt å starte på et sted hvor hun var godt kjent. Valget falt derfor på kirurgisk avdeling i Sandnessjøen hvor hun allerede følte seg trygg og ivaretatt.
– Jeg ønsket ikke å binde meg til noe på det tidspunktet, så fast stilling var ikke aktuelt. Jeg ble derfor veldig glad da jeg fikk tilbud om et vikariat.
Planen var å skaffe seg erfaring og bli tryggere i yrket før hun skulle reise ut og utforske mulighetene. Men da vikariatet var over, klarte hun ikke å forlate avdelinga hun var blitt så glad i.
– Det var jo fantastisk å jobbe som sykepleier i Helgelandssykehuset. Bredden i faget, mangfoldet av pasienter jeg fikk møte og ikke minst det sosiale samholdet på tvers av fagmiljø i avdelinga. Det var ei utrolig fin avdeling å starte på, og jeg hadde en ekstremt bratt læringskurve. Likevel blir man liksom aldri ferdig utlært og heller ikke lei, forteller Anna.
For mange nyutdannede sykepleiere er det fortsatt veldig mye som skal læres og læringskurven er bratt. For noen kan dette virke som et sjokk. Om man blir værende i yrket tror Anna avhenger mye av hvordan man blir tatt imot når man starter i ny jobb.
– I avdelinga har vi kultur for at det er lov å være ny, dette husker jeg at jeg satte utrolig stor pris på da jeg begynte, for alle har behov for oppfølging i starten.
Uavhengig om man er nyutdannet eller om man kommer fra en annen jobb, skal alle bli like godt ivaretatt. Her er det kolleger som støtter deg, og det mener Anna er veldig viktig.
Det sosiale samholdet

Foto: Helgelandssykehuset