De aller færreste kommer noen gang inn her. Det er lett å tenke at det som skjer bak de lukkede dørene er både hemmelig og dypt alvorlig. Men til tross for det store ansvaret medarbeiderne på enheten har, er det rom for både latter og gode kollegiale forhold. Denne dagen kommer administrerende direktør på besøk.
Sommerferien er for lengst over og kollegene på Operasjon- og anestesiavdelingen ved Helgelandssykehuset Mo i Rana er tilbake i full drift. Den første pasienten kom inn halv åtte for protesekirurgi på stue 1.
- Oppstartstiden er i alle fall en halvtime tidligere enn da prosjektet starta, sier konstituert enhetsleder Trine Mathisen. Hun viser til prosjektet som ortoped og overlege Ivar Hanssen satte i gang for å spare tid per protesepasient, med en positiv konsekvens at man rekker å operere flere pasienter per dag.
I dag er administrerende direktør Lena E. Nielsen på besøk. Hun vil gjerne oppleve hvordan det fungerer i praksis. I løpet av høsten besøker hun alle operasjons- og anestsiavdelingene i Helgelandssykehuset.
Ortoped og overlege Tomasz Pietrzykowski sitter i hjertet av avdelingen og forbereder seg til sin første operasjon. Herifra koordineres det meste, og alt av informasjon om stuer og pasienter er tilgjengelig. I dag jobber han med øyeblikkelig hjelp på stue 2.
- Da jeg dro fra jobb i går, hadde jeg et annet program for dagen enn da jeg kom i morges. Vi måtte utsette noen planlagte pasienter for å ta oss av det akutte. Ofte kommer det inn menn med håndskader, og før jul kommer damene, da har de gjerne stått i en gardintrapp og falt ned. Det er standard i den tiden, sier han.
Få meter bortenfor drives det byggearbeid. I et område mellom to bygg hvor det til nå bare har vært en glassgang, skal den ledige plassen utnyttes til å lage et pakkerom. Det skal bidra til å gjøre operasjonsløypa enda mer effektiv.
- Når rommet står klart, kommer vi til å pakke ut utstyr til operasjoner der, og så trilles det inn når stua er ferdigvasket. Det gjør at vi sparer tid mellom hver pasient, kanskje opp til 30 minutter, forklarer Trine Mathisen.
I glassgangen jobber operasjonssykepleier og fagutvikler Trine Nordmark med å få kontroll på utstyr avdelingen har lånt.
- Av og til må vi bestille utstyr til spesifikke operasjoner, og da må det planlegges og koordineres. Det er noe som gjøres av Trine Nordmark med flere, forteller daværende avdelingsleder George-André Milne.
Nordmark har jobbet på avdelingen siden 2002 og har sett hvordan utstyr og praksis har endret seg. Hun snakker engasjert om den nye måten de jobber med proteseoperasjoner. I dag tar de unna fire proteser per stue per dag. Det vanligste i Norge er to til tre per dag per stue.
- Jeg er blitt kontaktet av avdelinger andre steder i landet som spør hvordan vi rekker fire på en dag. Hemmeligheten er at vi jobber parallelt med flere ting på en gang, sier hun.
Lena E. Nielsen tar seg plutselig til håret og utbryter:
- Det er kjempeurettferdig at dere har ei sånn fin hette på hodet, mens jeg ser ut som ei bestemor.
Trine Mathisen spretter ut i latter.
- Den du har bruker vi mest til pasienter, men til gjengjeld får du helt flatt hår av de som vi går rundt med.
Bestemorstilen ryker til fordel for en tettere variant, og Nielsen fortsetter:
- Når jeg er rundt og snakker om nye bygg, så nevner jeg bare Distriktmedisinsk senter Sør-Helgeland, men operasjonslokalene i Sandnessjøen og Mo i Rana er jo også nye. Vi har mange gamle bygg, men vi har jammen noen utstillingsvindu også. Og så merker jeg hvor fint det er med yrkesstoltheten folk har, det preger hele spesialisthelsetjenesten. Alle er så fornøyde. Kanskje ikke alltid med det administrative, men med faget og at det kliniske fungerer, det er så bra og viktig. Vi trenger det, sier hun.
På stue 1 er teamet i sluttfasen av første protese, samtidig er klargjøringen av neste pasient i full gang på et annet rom. På forberedelsesrommet settes det spinal sånn at vedkommende er ferdig preppet til operasjonsstuen er vasket og utstyret pakket opp. Pasienten har sagt ja til at Lena E. Nielsen kan være der sammen med anestesisykepleier og anestesilege. Praten går lett om både alvor og skjemt.
- Det er lite slakke på stuene, en jeg merker at folk syns det er artig å jobbe sånn, sier Trine Mathisen.
- Og så er det så utrolig viktig å komme i gang om morgenene. Blir du sen, klarer du aldri å ta igjen det tapte. Det blir en dominoeffekt, sier George-André Milne.
Pasienten på stue 1 har våknet og trilles til postoperativ avdeling. Renholderne Wenche Olufsen og Charisse Landicho går raskt inn for å vaske stua til neste pasient. Hele jobben tar rundt opptil 20 minutter.
- Det er artig å være her og se logistikken. Det er ganske stor forskjell på å se det selv og å høre om det på et kontor, sier Lena E. Nielsen.
På Sterilsentralen er utstyret som ble brukt under operasjonen allerede på tur inn i vaskemaskinen. Der inne vaskes, steriliseres og pakkes utstyret i kontrollerte former. De tre rommene hvor de ulike prosessene foregår, er avskilt av sluser hvor trykket jevnes ut før man kan gå videre.
Hjelpepleier Gry Rydland og helsefagarbeider Rose Edvardsen (forrige bilde) tar hånd om dette i dag sammen med renholdsoperatør Beate Trones (t.h.). Koordinator Anne-Berit Antonsen har også tatt seg en tur innom pakkerommet.
På stue 1 er det nå rødt lys. To operasjonssykepleiere er der inne for å pakke ut utstyr til neste protese.
- Da vil de ikke ha noen gjennomgang sånn at de får luftgjennomstrømning gjennom rommet. Det er strenge krav til luftkvalitet på proteseoperasjoner, og utstyret blir dekket over til pasienten er kjørt inn, forklarer Georg-André Milne.
Stue 3 er avsatt til gynekologi. Vegg i vegg ligger babyrommet. Alle barn som fødes med keisersnitt kommer dit og blir sjekket.
- Noen må vi hjelpe litt av og til og det er mulighet for gjenopplivning. Rommet er utstyrt identisk med det som er på føden, forteller Trine Mathisen som har jobbet som sykepleier i 27 år og på operasjonsavdelingen i Mo i Rana i 20 av dem.
Det var ikke gitt at hun endte som spesialsykepleier og nå også konstituert enhetsleder.
- Jeg var så pysete da jeg var lita, så mora mi trodde meg ikke da jeg sa at jeg skulle bli anestesisykepleier, sier hun og ler.
- Men man blir fort vant til det når man kommer til en sånn avdeling.
Utenfor stue 1 gjør ortopedene seg klare til dagens andre proteseoperasjon. Overlege Tomasz Pietrzykowski spankulerer mellom dem.
- Ja, folkens, sier han høyt.
- Er det full kontroll på protesen? Har dere brukt SÅ lang tid på protese én? Haha!
Latteren sitter løst, men alle vet hvilke oppgaver som venter og smil erstattes med konsentrasjon når teamet forsvinner inn på operasjonsstua.
Administrerende direktør har tatt plass i en stol i koordinator Anne-Berit Antonsen sitt univers. Anne Berit har vært på avdelingen i 40 år, først som operasjonssykepleier, nå koordinerer hun det meste som skjer der. Akkurat nå er hun opptatt et annet sted. Mange stanser og slår av en prat med direktøren.
På operasjonsstue 4 er kirurgene Stefan Dehof og Tobias Thorkildsen godt i gang med dagens første brokkoperasjon. Det er en kikkhullsoperasjon hvor det lages små hull i pasientens mage. Gjennom hullene tar de inn instrumentene de trenger. Tidligere lå pasientene ei uke etter operasjon og hadde mye smerter.
- I dag kan de være litt medtatte etterpå, men de drar hjem mye tidligere enn før. Noen ganger samme dag. Med den nye måten å utføre operasjonen på får pasientene mye kortere rekonvalesens, det er en vanvittig forskjell, sier Thorkildsen.
Det nærmer seg lunsj og de som er ledige samles på pauserommet. I dag skal tre jubilanter markeres.
Konstituert assisterende enhetsleder Geir Arne Forsmo holder tale til enhetsleder Trine Mathisen som har fylt 50 år, Gry Rydland som også har passert 50 og Wenche Olufsen som har rundet 60.
- Tusen takk til dere som alle har lang fartstid her og som har vært med på å skape den flotte avdelingen vi har i dag, sier han.
Etter hvert som operasjonene er ferdige, kommer spesialsykepleiere, renholdsoperatører, kirurger, ortopeder og andre inn en etter en. Lunsj, kaffe og kaker gir god energi til neste operasjon.
- Tillit er et begrep her. Mellom alle som jobber her, og mellom ansatte og pasienter som kjenner at det er greit å være her og bli behandlet. Stor takk til dere alle. Det kan godt hende jeg kommer igjen, for her var det godt å være, sier administrerende direktør Lena E. Nielsen i det første halvdel av arbeidsdagen hennes er over.