Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Så nærmere på ernæring til intensivpasienter

- Studien vår er den første nasjonale kartleggingen av barrierer på nasjonalt nivå, sier Stian Voldsund, intensivsykepleier i Helgelandssykehuset.

Beate Nygård Johansson, kommunikasjonsrådgiver
Publisert 20.05.2025
Mann med briller i hvite sykehusklær

Foto: Beate Nygård Johansson

Intensivsykepleier Stian Voldsund.

Intensivsykepleier Stian Voldsund fra Helgelandssykehuset og Espen Løver Thu, fagsykepleier ved Rikshospitalet, har nylig fått publisert en artikkel om ernæring til intensivpasienter. 

Artikkelen som ble publisert i Sykepleien Forskning, er basert på forfatternes masteroppgave. 

- Jeg og Espen jobbet sammen i flere år på hovedintensiven ved St.Olavs hospital, og tok også videreutdanning samtidig. Etter å ha jobbet ved flere ulike avdelinger så vi at det var forskjeller på hvordan ernæring til intensivpasienter ble håndtert, forteller Voldsund. 

Voldsund jobber til daglig ved intensiv og dagkirurgisk avdeling, Mo i Rana. 

Særlig utsatt for feilernæring 

Temaet var så interessant, at da de bestemte seg for å skrive masteroppgave sammen, ble temaet «ernæring til intensivpasienten».  

Intensivpasienter er særlig utsatt for feilernæring og er noe som assosieres med høy risiko for en rekke komplikasjoner.  

The European Society for Clinical Nutrition and Metabolism anbefaler tilførsel av enteral ernæring fremfor annen ernæringstilførsel der peroralt inntak ikke er mulig.  

*Enteral ernæring er betegnelse på ernæring som blir gitt i mage-tarmkanalen via sonde.  

- I masteroppgaven vår gjennomførte vi en tverrsnittstudie for å kartlegge barrierer for å tilføre intensivpasienten tilstrekkelig ernæring, forteller Voldsund. 

Fakta om spørreundersøkelsen

I spørreundersøkelsen hadde de respondenter fra 24 intensivavdelinger i Norge. Respondentene var sykepleiere og spesialsykepleiere som behandlet voksne pasienter.

Totalt var det 129 respondenter i studien.

Respondentene jobbet på intensivavdelinger ved lokalsykehus, regionalsykehus og universitetssykehus. Tre av fire helseregioner var deltagende i studien. 

Etter at oppgaven var ferdig, ble de oppfordret av veileder, eksaminator og universitetet til å publisere en artikkel for å publisere funnene fra studien.  

- Studien vår er den første nasjonale kartleggingen av barrierer på nasjonalt nivå. Tre av fire helseregioner deltok og det var respondenter fra 24 ulike intensivavdelinger.  

Artikkelen ble fagfellevurdert. Studiens hensikt var å kartlegge barrierer for enteral ernæring på intensivavdelinger nasjonalt. De undersøkte også om barrierene varierte med sykepleiernes kliniske erfaring og utdanning eller mellom lokal-, region- og universitetssykehus. 

Resultat 

De hyppigst rapporterte barrierene var: 

  • Enteral ernæring blir stoppet i forkant av prosedyrer eller operasjoner 
  • Hos kritisk syke pasienter blir andre aspekter i pasientomsorgen fortsatt prioritert fremfor ernæring 
  • Forsinkelser og problemer med å skaffe jejunumtilgang (å legge ned en sonde i tarmen for å gi næring). 

De to førstnevnte ble vurdert som mindre utfordrende av sykepleiere som hadde mer enn ti år klinisk erfaring sammenliknet med kolleger som hadde kortere erfaring.  

Av de ti største barrierene ble fire rapportert å forekomme hyppigere ved universitetssykehus enn ved lokal- og regionsykehus. For de seks andre barrierene fant de ikke forskjeller. 

Konklusjon 

Studien viser en betydelig forekomst av barrierer for enteral ernæring på undersøkte intensivavdelinger.  

Over halvparten av respondentene anga spesielt fasting i forkant av prosedyrer som en betydelig hindring. Forekomsten av barrierene ser ut til å variere noe mellom sykehusavdelinger og mellom personale med ulik grad av erfaring. Respondentene rapporterte hyppig om manglende tilgang på ernæringsfysiolog. 

Fakta om artikkelen 

Førsteforfattere: Espen Løver Thu, fagsykepleier Generell intensiv 2 ved Rikshospitalet, og Stian Voldsund, intensivsykepleier ved intensivavdelingen i helgelandssykehuset Mo i Rana. 

Medforfattere: Kristoffer Sand, lege og førsteamanuensis, medisinsk avdeling, Klinikk Ålesund sjukehus, Helse Møre og Romsdal HF og Institutt for helsevitenskap Ålesund, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). 

Les hele artikkelen i sykepleien.no

 

  

 

Forskning- og innovasjon i Helgelandssykehuset

På disse sidene har vi samlet mye informasjon, tips og råd om forskning og innovasjon i Helgelandssykehuset.

Forskning og innovasjon
Finger som peker opp