Kappløpet mot bakteriene i blodet

Anna er 81 år og har sjelden en ledig stund. Hun strikker med venninnene, stiller opp i pensjonistforeningen og passer barnebarna hver dag etter skoletid. Så en dag får hun høy feber og frysninger, blir forvirret og legges inn på lokalsykehuset. Legene mistenker at en urinveisinfeksjon har spredt seg til blodet.

For Anna er situasjonen alvorlig, og familien er svært bekymret. Når bakterier kommer inn i blodet, kan kroppens forsvar reagere så kraftig at organer begynner å svikte, og da snakker vi om blodforgiftning. Jo raskere pasienten får antibiotika som virker, desto bedre er sjansen for å bli frisk. Over 200 pasienter i året på Helgeland får påvist bakterier i blodet, og antallet øker etter hvert som befolkningen blir eldre og flere lever med kroniske sykdommer.

Det tas raskt blodprøver for å finne ut om det er bakterier i blodet, og i så fall hvilke. Prøvene må sendes til laboratoriet i Bodø, og det tar ofte flere dager å få fullstendig svar. Så lenge kan ikke legene vente. Anna får derfor antibiotika med én gang, basert på erfaring med hvilke bakterier som oftest gir slike infeksjoner. Om medisinen virker, vet ingen ennå.

Bred behandling har en pris

Når legen ikke vet hvilken bakterie det er, velges ofte såkalt bredspektret antibiotika, som virker mot mange ulike bakterier samtidig. Det er en trygg strategi for den enkelte pasienten, men den har en bakside. Bredspektret antibiotika dreper også nyttige bakterier i kroppen. Bakteriene som overlever, er ofte de som tåler medisinen. De får dermed fritt fram til å formere seg og kan spres videre til andre. Jo mer vi bruker, desto flere bakterier blir motstandsdyktige. Det kalles antibiotikaresistens, og betyr at medisinene slutter å virke. Derfor er målet å gi antibiotika som treffer riktig bakterie, så tidlig som mulig.

Historien om Anna tar en vending. På lokalsykehuset står nemlig en ny maskin som kan analysere blodprøven der og da. Etter bare én time, før prøven i det hele tatt er sendt til Bodø, har legen svaret: Anna har bakterier i blodet, og bakterien heter Klebsiella pneumoniae.

Hvorfor kom svaret på hurtigtesten så kjapt?

Ved den tradisjonelle metoden, som brukes ved laboratoriet i Bodø og andre mikrobiologiske laboratorier, må bakteriene i blodprøven få vokse seg mange nok til at laboratoriet kan se dem og teste hvilke antibiotika som virker. Det tar flere dager, men legene får et presist svar. Hurtigtesten hopper over disse stegene. I stedet leter den etter bakterienes arvestoff, en slags oppskrift som finnes i alle bakterier. Maskinen kopierer arvestoffet millioner av ganger, helt til det er nok til å se hvilken bakterie det er. Testen kan også finne noen av de genene som gjør bakterier motstandsdyktige mot antibiotika. Det tar bare én time.

Men den nye testen gir bare navnet på bakterien og navnet på noen gener som gir antibiotikaresistens. Siden det finnes svært mange ulike bakterier, er det ikke enkelt for legen å vite hvilke antibiotika som virker mot hver enkelt av dem. Derfor endres ikke antibiotikabehandlingen, selv om muligheten for å gi riktigere antibiotika er der.

Etter flere dager kommer endelig svaret fra Bodø. Nå står det svart på hvitt hvilke antibiotika bakterien tåler, og hvilke som vil ta knekken på den. Legene kan vurdere medisinen på nytt.

Nordnorsk forskning for pasienter i lokalsykehus

Jeg er med i en nordnorsk forskningsgruppe som undersøker hvordan hurtigtesten kan brukes bedre. Forskningsprosjektet heter NORBISH og handler om alvorlige infeksjoner hos pasienter på små sykehus. Det meste av forskning foregår ved universitetssykehus, men de fleste pasienter i Norge behandles på lokalsykehus, som ofte har lang vei til et mikrobiologisk laboratorium. Derfor trengs det kunnskap om hvordan ny teknologi fungerer akkurat der.

Skreddersy tjenester i lokalsykehus

I forskningsgruppa spurte vi legene ved lokalsykehusene hva de trengte for å kunne bruke svaret fra hurtigtesten. Sammen med infeksjonsmedisinske og mikrobiologiske fagmiljøer i Nord-Norge laget vi deretter nye svartekster som ble innført i 2024. Nå står det også i svaret hvilke antibiotika som vanligvis virker mot bakterien. Dermed kan legen bytte til mer treffsikker behandling allerede samme dag.

Unike data fra helgelendinger

Alle data i forskningen er fra Helgelandssykehuset, fra pasienter som har samtykket til å delta. Den første studien i prosjektet viste at hurtigtesten er trygg å bruke. I studien ble 160 blodprøver fra 2021 analysert både med hurtigtesten og på laboratoriet i Bodø. Hurtigtesten fant riktig bakterie i nesten ni av ti tilfeller, og pekte aldri ut feil bakterie. Svaret kom i snitt to dager tidligere, og i enkelte tilfeller opptil en uke. For mer enn én av fire pasienter kunne legen ha byttet til mer treffsikker antibiotika tidligere.

I den andre studien har vi gått gjennom 265 pasientforløp fra Helgelandssykehuset i 2018 og 2019, før hurtigtesten ble tatt i bruk. Utgangspunktet var pasienter som hadde fått påvist bakterier i blodet under en sykehusinnleggelse. Foreløpige resultater viser at dette ofte er eldre og svært syke helgelendinger. Mange blir liggende lenge på sykehus, og mange trenger behandling i kommunen etter utskrivelse. Flere må legges inn igjen etter kort tid, og dødeligheten er relativt høy. Vi har gått nøye gjennom all antibiotikabehandling og sjekket om den fulgte de nasjonale anbefalingene, og om den virket. Resultatene sammenlignes med resten av Norge og andre land det er naturlig å sammenligne med, og blir utgangspunktet vi kan måle forbedringer mot. Alle funnene vil bli presentert i et internasjonalt vitenskapelig tidsskrift. Vi vil også dele resultatene med befolkningen på Helgeland, som har gjort forskningen mulig.

I neste studie, som starter etter nyttår, sammenligner vi pasienter behandlet før og etter at hurtigtesten og de nye svartekstene ble innført. Da kan vi se om pasientene faktisk får riktig antibiotika tidligere, og om de blir raskere friske. Mange pasienter har allerede bidratt, og flere får i disse dager brev med spørsmål om å delta.

Raskere frisk, raskere hjem

Med et svar legen kan bruke etter én time i stedet for etter flere dager, kan Anna få riktig antibiotika allerede første døgn. Riktig behandling fra start øker sjansen for å bli frisk og kan korte ned sykehusoppholdet. Flere pasienter kan da ferdigbehandles på sitt eget lokalsykehus.

Historien om Anna er et tenkt eksempel, men den er hverdagslig. Denne forskningen handler om vanlige sykdommer hos vanlige pasienter, på lokalsykehus som dem vi har på Helgeland. Om pasienter som Anna, som helst vil hjem til barnebarna og livet utenfor sykehuset så fort som mulig.