Helt i skyene med Helgelandssykehuset

Norge har store avstander, spredt bosetning og mye vanskelig terreng – fjorder, fjell, øyer og ødemark. Ofte er det kun helikopter som kan nå mange av disse stedene. Og luftambulansen kan raskt nå fram til pasienter der bil eller båt ville brukt for lang tid.

Ved akutte tilstander som hjerneslag, hjerteinfarkt, alvorlige ulykker eller store blødninger teller hvert minutt. Ambulansefly gir rask tilgang til avansert medisinsk behandling og transport til og mellom sykehus.

Ved Helgelandssykehusets base i Brønnøysund er det 18 ansatte som er operativ i ambulansehelikopter og -fly. Fordelingen er 10 flysykepleiere og 8 helikopterleger. På flyet er turnusen to 12-timersskift, for helikopter er mannskapet på 24/7 i en uke. Både piloter, sykepleiere og teknikere bor i denne perioden i tilstøtende bygg på basen.
Alle helikopterpiloter er ansatt i Norsk Luftambulanse AS, og alle fly pilotene er ansatt i Avincis Aviation Norway – etter strenge krav til kvalifikasjoner.

Sissel Aanes har vært enhetsleder for Helgelandssykehusets luftambulanse i vel fem år. Men jobber ikke kun administrativt, hun jobber også som flysykepleier. Noe hun påpeker er ganske normalt innenfor enhetsledere i prehospital klinikk. Hun har vært flysykepleier i 13 år, og ble for fem år siden oppfordret til å søke på stillingen som enhetsleder, noe hun egentlig var litt tvilende til. Men hun fikk jobben, tok den, og angrer ikke på det i dag.
-Dette er en givende og interessant jobb, og den er noe spesiell da arbeidsplassen befinner seg «høyt og lavt» helt bokstavelig.
Luftambulansen er alternativet som gir raskest mulig hjelp, og som komplementerer ambulanser, slik at bil og båt kan holde seg i nærområdet. Der tid er en faktor er luftveien uslåelig, sier enhetsleder Sissel Aanes.

Hun forteller at ambulanse- og redningshelikoptrene er bemannet med en pilot, redningsmann og anestesilege, ambulanseflyet er bemannet med to piloter samt anestesi- eller intensivsykepleiere.

Luftambulansens har tre hovedtyper oppdrag:

Primæroppdrag omfatter akutt sykdom eller skade der pasienten befinner seg utenfor sykehus og trenger rask transport til riktig behandlingssted. Her handler det om å få pasienten til rett sykehus – så raskt som mulig. Dette er den vanligste oppdragstypen for helikoptrene.

Sekundæroppdrag innebærer overføring av pasienter fra ett sykehusnivå til et høyere nivå – der mer avansert behandling er tilgjengelig. Det kan for eksempel være snakk om en hardt skadd pasient som må videre til et større traumesenter. Denne typen oppdrag er den mest vanlige for ambulanseflyene.

Tilbakeføringsoppdrag er der man transporterer pasienter fra et spesialsykehus tilbake til deres lokalsykehus for videre eller ferdigbehandling. Dette bidrar til å redusere presset på de store sykehusene, og øker effektiviteten i hele helsetjenesten. Også denne oppdragstypen er vanlig for ambulanseflyene, forteller Aanes.

En av ambulanseflyets anestesisykepleiere er brønnøyværingen Ole Jacob Kristiansen. Han begynte som anestesisykepleier ved Rikshospitalet i Oslo (2002), deretter ble det i 2008 ett år som flysykepleier i Alta, før han ble «headhuntet» til Helgelandssykehuset og basen i hjembyen Brønnøysund.

Han forteller at alle flysykepleiere er pålagt å jobbe minimum 1/3-del av tiden på sykehus, enten på anestesi eller intensiv avdeling. Dette er en nasjonal standard.

Kristiansen forteller videre at jobben er både rutinemessig og turbulent (også i overført betydning). -Man vet aldri hva som hender, da det er en stor spennvidde i pasientoppdrag. Det kan være fødende, eldre og psykiatriske pasienter. Vi har også en god del planlagt transport av pasienter, der hjertepasienter er hovedgruppa. Akuttransport går foran alt annet, da må andre oppdrag vente, eller andre enheter må overta.

Transport med fly letter ressursbruken for lokalsamfunnene på landjorda betydelig, og vi får et bedre logistikksystem på den måten. Kortbanenettet er en stor fordel da det gir oss flere alternativer ved dårlig vær, og det løser ofte oppdraget vi står i, forteller Kristiansen.

Luftambulansen har i midtre del av Norge base i Ålesund, Brønnøysund og Bodø. Det gir til dels store gap, og gjør basen i Brønnøysund meget viktig for beredskapen.

I hangaren på basen treffer vi på Gabriel Skallsjö fra Gøteborg, han har siden 2010 arbeidet som lege på helikopteret i Brønnøysund.
Skallsjö forteller at han synes dette er en fantastisk jobb på alle måter, og at han trives veldig bra på Helgeland. 

I de perioder han ikke er i turnus for Helgelandssykehuset, jobber han ved Gøteborgs største sykehus. Kontrastene mellom de disse arbeidstedene kunne nesten ikke vært større. Jobben ved Helgelandssykehusets luftrom gir et stort ruralt spekter fra nord i Trøndelag til Bodø, jobben i Gøteborg er omtrent så urbant som det kan bli.

Helikopterlegene disponerer også en legebil på basen, noe som gjør at man kan bli kalt ut på akutt oppdrag i nærområdet – dersom man ikke er på tjenesteoppdrag med helikopteret. Gjennom året ligger slike oppdrag på mellom 25-30 tilfeller.

Skallsjö forteller at helikopteret er et alternativ til ambulanse. Fly og helikopter brukes til de lange distansene, slik at ambulansebilene kan holdes i beredskap i sine nærområder.

Helikopteret har ca. 550 utkallelser i året, for ambulanseflyet er tallet ca. 900 årlige oppdrag.

Klinikksjef for prehospital klinikk, Jørgen Nilsen, forteller at luftambulansen ikke er et luksustilbud – den er livsviktig i et langstrakt, værhardt og spredt befolket land som Norge. Og det sterke samspillet mellom enhetene på land, til sjøs og i lufta sikrer en helhetlig, trygg og presis pasientbehandling på Helgeland