Mens mange nyter ferietid, forskes det iherdig på hjernefunksjoner i Mosjøen.
Tre studenter forteller her om sitt opphold, og bidrag i forskningsarbeid ved Helgelandssykehuset.
Gine Strøm Gutterup og Andreas Løve går femte året på profesjonsprogrammet i psykologi, mens Emilie Alvarez Orvik går forskerlinja ved masterprogrammet i kognitiv nevrovitenskap. Sammen har de mye kunnskap om både klinikk og forskning, og har denne sommeren lært mer av erfarne kollegaer, og fått praktisk øving i håndverket. Nå skal de hjem til Psykologisk Institutt i Oslo for å fortsette studier og datainnsamling.
- Vi er tre vitenskapelige assistenter som har deltatt i pågående forskning ved Nevropsykologisk avdeling.
I sommer har vi samlet EEG-data, administrert og plottet nevropsykologiske tester, og deltatt i tilbakemeldingssamtaler med pasienter med ADHD. Vi har brukt eksperimentelle tester utviklet i Mosjøen, Canada og Oslo. Noen av testene er jo litt atypiske for det som brukes på sykehus til vanlig, men er essensielle for samarbeidet til forskningsgruppen RITMO ved UiO, som studerer rytme som en grunnleggende egenskap i menneskelig kognisjon, adferd og kultur.
Testprotokollen er omfattende og krever mye av pasientene. Vi er spesielt imponert over at deltagere fra hele Helgeland reiser til Mosjøen for å bidra i denne viktige forskningen. I Oslo regnes en kjøretur på 2-3 timer som en stor investering. Her virker folk derimot mer rause med tiden sin. Denne rausheten har vi også sett hos våre kollegaer, som har tatt godt vare på oss på jobb, og tatt oss med på flere aktiviteter og tilstelninger etter arbeidstid. Hele døgnet har slik ikke gått med til jobbing, og vi har nytt godt av Mosjøens kulturliv, så vel som regionens storslåtte natur. Byfest, konserter, tur til Øyfjellvarden og zipline kan nevnes blant sommerens høydepunkter.
Prosjektet tydeliggjør hvor viktig samarbeid er for å løse komplekse oppgaver. Drahjelpen fra Universitet i Oslo er viktig, men kun én del av bildet. En annen del er alle samarbeidene innad på Helgeland. Prosjektet hadde ikke gått rundt om ikke helsepersonell fra andre sykehusenheter og lokale fastleger rekrutterte flittig. Uten viktig informasjon fra komparenter kunne en også gått glipp av viktig kunnskap om hvilke problemer som preger hverdagslivet pasientene lever utenfor det nevropsykologiske kontoret.
- Vi gleder oss til å komme tilbake til Mosjøen i høst, for å se gode kollegaer igjen, og fortsette med dette viktige arbeidet. For at dette skal gå, er de, som oss alle, prisgitt at vi fortsetter med godt samarbeid og rekruttering av deltakere.
Hilsen Gine, Emilie og Andreas