Pasienten er mer enn sin diagnose

Siden oppstarten i 2014 har 50 land sluttet seg til kampanjen, og dagen markeres derfor både nasjonalt og internasjonalt. I Norge vil helsepersonell både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten bære Hva er viktig for deg?-buttons som en påminnelse om hvor viktig det er å innlede til gode samtaler. 

For å forankre saken litt mer til Helgelandssykehuset er jeg enig i forslaget ditt om en kommentar fra meg.

Julie Evjen er nyansatt i stillingen som samvalgskoordinator ved Helgelandssykehuset. Hun håper mange vil benytte dagen til å sette av litt ekstra tid til å stille dette viktige spørsmålet. 

- Kanskje får du vite ting du ikke hadde forventet, og som kan bidra til enda bedre pasientbehandling, sier hun.

Kollega og koordinator Bente Fridtjofsen i Nordlandssykehuset beskriver at Hva er viktig for deg-dagen er en markering av en retningsendring.

Brukermedvirkning er komplekst. Sykdom påvirker ikke bare fysisk eller psykisk helse. Samliv og familiesituasjon, arbeid, økonomi og bosituasjon kan bli berørt. Mange bekymrer seg for hvordan man skal håndtere den nye hverdagen. 

- Det kan virke uoverkommelig å skulle skaffe seg oversikt over de omsorgs- og rehabiliteringstiltak, trygde- og velferdsordninger som finnes og hvilke som kan være hensiktsmessige for å mestre de utfordringene som oppstår i sammenheng med sykdom, sier hun.

Mange opplever at det kan være vanskelig å uttrykke egne ønsker og behov i samtale med helsepersonell. 

- Desto viktigere er det at helsepersonell legger til rette for slike samtaler. Når helsepersonell spør «hva er viktig for deg?», gir det en mulighet for å bli bedre kjent med pasienten eller ​​den pårørende som menneske, og å få fram alle forhold som er viktig for å skape en best mulig hverdag tross sykdom. 

Å etterspørre og anerkjenne pasientens perspektiv bidrar til trygghet, tillit og god kommunikasjon. Forskning viser at det å oppleve seg sett og hørt gir økt motivasjon for å følge opp behandlingen og kan bety mye for etterlevelse og helsemestring. 

- Ved å inkludere kunnskapen om pasientens livssituasjon, ønsker og preferanser i beslutningsgrunnlaget, sikrer vi at behandlingsplan og oppfølgingstiltak i størst mulig grad er tilpasset den enkelte pasientens og pårørendes individuelle behov. Dette bidrar til kvalitet og pasientsikkerhet, sier Fridtjofsen.