Bygger rom for samarbeid

Helgeland er en region for god helse. Det var rammen da helsepersonell, ledere, politikere og brukerrepresentanter fra hele Helgeland samlet seg til Samhandlingskonferansen 2026. Gjennom dagen var budskapet tydelig: Framtidens helseutfordringer må løses i fellesskap.

Mange rom

Konferansen ble åpnet av varaordfører i Alstahaug kommune Trude Jægtvik, som beskrev Helgeland som et sted med mange rom.

- Vi må våge å gå inn i hverandres rom og kanskje skape noen nye og større rom i helsevesenet. Jeg håper denne dagen blir et sted hvor vi kan møtes på tvers, utfordre hverandre og finne nye løsninger. Helsetjenester skapes ikke i lukkede rom.

Foto: Helgelandssykehuset

Demografi

Sykehusdirektør Lena E. Nielsen og Rachel E. Berg, leder og nestleder i Helsefellesskap Helgeland, pekte på en krevende utvikling med flere eldre, færre yrkesaktive og økende mangel på helsepersonell.

- Vi har ulike styringssett, sykehuset og kommunene, men samtidig har vi et ønske og et mål om å komme videre sammen. Vi vet at vi kommer til å mangle helsepersonell før vi går tom for penger. Og så er spørsmålet: Hva gjør vi med det? spurte Lena E. Nielsen.

Foto: Helgelandssykehuset

Hun viste til fellesskapet i Strategisk samarbeidsutvalg, der sykehuset og kommunene sitter ved samme bord.

- Jeg har troen på at mange av løsningsstrategiene fremover kommer til å legges der. I stedet for at vi jobber i hver våre rom og kanskje dørene er lukket, så er det ikke sikkert vi bare skal lukke opp døra, men at vi kan bygge nye rom, større rom, der vi kan jobbe sammen, sa Nielsen.

- Jeg tenker at når vi står i en krise eller utfordring, så finner vi løsningene. Det kjennetegner oss. Når vi opplevde covid, så fant vi jo løsningene, selv om det kanskje akkurat der og da virket som umulig, fulgte Berg opp med.

Samarbeidsprosjektet Trygt hjem

Helgelandssykehusets- og helgelandskommunenes fellesprosjektet Trygt hjem, som er ett av regjeringens 14 utvalgte Prosjekt X,  er et godt eksempel på et samarbeidsprosjekt. På tvers av sykehus og kommuner er målet mer helhetlige tjenester og trygge overganger mellom sykehus og kommunale tjenester, til beste for pasienten.

Foto: Helgelandssykehuset

- Det nye er ikke hvem som har ansvaret, men hvordan vi samarbeider for å gi pasienten et tryggere forløp hjem. Så langt i 2026 har vi en veldig positiv utvikling med tydelig reduksjon i antall utskrivningsklare døgn, noe som er en stor forbedring siden i mars. Jeg liker å tenke at vi har hatt en påvirkning, så vil det vise seg fremover om vi hadde det, sa prosjektleder Hege Torghatten.

Prosjektet Trygt hjem åpnet i Rana 18. mai i år, og i Alstahaug 1. september.

Utenforskap

Ungdomsrådet i Helgelandssykehuset med Lovise Volden og Marius Forfang løftet tematikken utenforskap, og minnet deltakerne om at mennesker bak tallene trenger å bli sett, møtt og inkludert.

- Utenforskap er et begrep vi alle gjenkjenner, fordi vi alle i noen grad har følt det. Vi alle vet følelsen av og ikke bli invitert på en sosial sammenkomst eller å ikke forstå spøken alle andre forstår. Som sosiale vesen strever vi for fellesskap, det er derfor små ting som kan sammenlignes med utenforskap treffer hardt, sa Volden.

Foto: Helgelandssykehuset

Deretter ba de et visst antall av deltagerne på konferansen reise seg.

- Se på de som står oppreist nå. De representerer de 20,5 prosentene som står utenfor jobb og skole i Norge. Bak disse tallene skjuler det seg unge folk. Folk som blir syke, folk som mister skolen og folk som mister vennene sine. Veien derfra til å føle at samfunnet ikke har bruk for deg, er livsfarlig kort. Dere som jobber på sykehuset, behandler ikke bare sykdommer. Måten dere møter en ung pasient på, avgjør om de føler seg sett som et menneske, eller bare som et problem på et papir. Dere kan være forskjellen på om en ungdom klarer å holde fast i hverdagen sin, eller faller helt utenfor.

Om å se hele mennesket

Konferansens mest kraftfulle innlegg kom fra leder i brukerutvalget, Otto Stormyr. Med utgangspunkt i egen historie innen rus og psykisk helse, understreket han betydningen av å se hele mennesket.

- Hva skjer med oss når livene våre skal forstås av flere tjenester og beskrives gjennom få ord? Vi organiserer tjenestene våre i kommunene og sykehus, somatikk og psykisk helse, rusbehandling, fastlege, barnevern, Nav og hjemmetjeneste. Hver del har sitt ansvar og sin fagkompetanse. Og det er både nødvendig og fornuftig å løse det på den måten. Men livet til den som trenger hjelp, følger ikke den samme inndelingen, sa han.

Foto: Helgelandssykehuset

Det finnes for eksempel ikke ett liv for smertene, ett for søvnen, ett for rusen, ett for økonomien og ett for det som har skjedd i familien. Alt henger sammen og alt påvirker hverandre.

- Når et menneske beveger seg mellom tjenestene, må historien likevel deles opp. Og hver tjeneste trenger den delen som er relevant for oppgaven den skal løse. Samtidig innebærer det en risiko. Fordi en kort beskrivelse kan bli stående lenge. Og den kan sendes videre til mennesker som ikke var til stede da den ble skrevet. Etter hvert kan det bli uklart hva som var en konkret observasjon, hva som var en faglig vurdering, og hva som var beskrevet situasjonen akkurat da, sa han og la til:

- Og det er dette som er hovedbudskapet mitt: Vi trenger beskrivelser av mennesker, men beskrivelsene, de må ikke bli hele mennesket.

Beskrivelsens makt

Stormyr brukte seg selv som eksempel.

- I journalen min står det at jeg tidligere har hatt rusproblemer. Den perioden ligger mer enn 20 år tilbake i tid. Det er ikke selve opplysningen jeg reagerer på. Spørsmålet mitt er hva som skjer når denne informasjonen blir lest? Jeg har opplevd at stemningen kan endre seg ganske raskt når noen har lest om mine tidligere rusproblemer i journalen. En gammel del av historien min får plutselig veldig stor plass i vurderingen av det som skjer i dag. Jeg mener ikke at denne opplysningen skal skjules, det er en del av historien min, men det er noe annet å ha en historie med rusproblemer enn å bli møtt som en person som ruser seg i dag.

Foto: Helgelandssykehuset

Årets samhandlingskonferanse ble arrangert i Kulturbadet i Sandnessjøen i samarbeid med Helsefellesskap Helgeland, Studiesenter RKK Ytre Helgeland og Studiesenter RKK Vefsn.

Her kan du lese hele programmet