Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Traumer fra barndommen har stor betydning for psykoser

Majoriteten av pasienter med psykose rapporterer om overgrep og omsorgssvikt i barndommen – og dette påvirker hvordan vi bør tenke rundt behandling.

Snorre Nicolaisen, kommunikasjonsrådgiver
Publisert 31.05.2024
Sist oppdatert 11.06.2025
En person som står i snøen
: Psykologspesialist, forsker og førsteamanuensis Nina Mørkved, Helgelandssykehuset og UiT.

Forskning de siste tiårene har vist en sammenheng mellom psykoser og barndomstraumer, som fysisk, seksuelt og emosjonelt misbruk, og fysisk og emosjonell omsorgssvikt. Psykoser er en samlebetegnelse på alvorlige psykiske vansker som kjennetegnes av brist i evnen til å vurdere om tanker eller opplevelser er virkelige, for eksempel kan mennesker med psykose oppleve å se eller høre ting som andre ikke ser eller hører. Det er viktig å forstå risikofaktorer for utviklingen av psykose for å utvikle bedre og mer persontilpasset behandling.

Mer kunnskap om kliniske konsekvenser av traumer

- Vi finner at mennesker med psykose ofte har alvorlige barndomstraumer med seg i bagasjen, også sammenlignet med pasienter med andre psykiske vansker. Traumer fra oppveksten kan påvirke ulike sider ved psykoser, som kognitiv fungering (evne til problemløsning, huske og konsentrere seg) og effekten av behandling med antipsykotika. Det sier Nina Mørkved psykologspesialist, forsker og førsteamanuensis ved Mosjøen distriktspsykiatrisk senter (DPS) ved Helgelandssykehuset, og UiT Norges arktiske universitet (UiT).

Forskningen fant at en majoritet (ca. 65 prosent) av mennesker med psykose har opplevd barndomstraumer. Pasientene med psykose rapporterte flere barndomstraumer og oftere flere typer og mer alvorlige barndomstraumer enn hva som ble rapportert ved en del andre, mildere, psykisk vansker. Mennesker med rusmiddelproblematikk rapporterer imidlertid like mange barndomstraumer som psykosegruppen. Videre ble det funnet at barndomstraumer knyttet til fysisk omsorgssvikt, for eksempel å ikke ha nok mat eller ikke bli tatt med til lege ved behov, kan knyttes til økte vansker senere med hukommelse og konsentrasjon hos pasienter med psykose. Datasettet viste også en dose-respons sammenheng mellom traumer og psykosegrad, der mer alvorlige traumer er assosiert med mer alvorlige symptomer.

Mennesker med psykose og traumer responderer like godt på antipsykotisk behandling som andre med psykose, men behandlingseffekten kommer noe forsinket. Trender i dataene antyder at dette kan ha sammenheng med type antipsykotika, og i tillegg undersøkes det nå videre om variasjonen i behandlingseffekt kan ha sammenheng med grad av eller type traumer pasientene har opplevd.

Vellykket nasjonalt samarbeid

Ph.d.-stipendet «Barndomstraumer ved psykoselidelser og ruslidelser» startet ved Helgelandssykehuset i 2016. Prosjektet er også forankret i Bergen Psychosis Research Group ved Divisjon psykisk helsevern, Haukeland Universitetssykehus (HUS).

- Forskningen er et eksempel på et godt gjennomført nasjonalt samarbeidsprosjekt, og har bidratt til økt forskningsaktivitet og forskningskompetanse lokalt i Helgelandssykehuset, sier Mørkved.

Forskningsgruppen med lang erfaring fra kliniske behandlingsstudier på mennesker med psykose ledes av Erik Johnsen, psykiater og professor, Rune A. Kroken, psykiater og førsteamanuensis og Else-Marie Løberg, psykologspesialist og professor. Det aktuelle prosjektet ble gjennomført med Løberg som hovedveileder for Mørkved. Forskningen har også benyttet data samlet inn av Forskningsgruppe i Traumepsykologi ved Universitetet i Bergen (UiB) ved Dagfinn Winje, psykologspesialist og emeritus, og hans kollegaer.

Mangel på kunnskap i klinikken

- Det er mangel på kunnskap om hvordan en skal forholde seg til traumer ved psykose i klinikken. Kunnskap om dette er ønsket både av klinikere og brukerorganisasjoner, og vår forskning har bidratt, og fortsetter å bidra, med mer kunnskap om den kliniske betydningen av traumer for pasientene våre, understreker Mørkved.

Forskningen viser at kartlegging og behandling av traumer for mennesker med psykoser er svært viktig i klinisk praksis, og har dermed direkte innvirkning på hvordan man møter og arbeider med psykoser. Mennesker med psykose bør få persontilpasset behandling i tråd med deres individuelle risikoprofil og symptombilde, og for en majoritet er barndomstraumer sentralt. Dette er også i tråd med ønsker fra mennesker med levd erfaring fra psykose. Resultatene understreker betydningen av neste fase av forskningen, der vi undersøker traumefokusert psykologisk behandling integrert i standard psykoseoppfølging.

Videre forskning på behandling av traumer og psykose

- Vi planlegger nå behandlingsstudien KIT; «the Key to Integrated Trauma treatment in psychosis», som er en pragmatisk randomisert kontrollert studie (RCT) der vi skal undersøke om det er fordeler ved traumefokusert behandling for mennesker med traumer og psykoser sammenliknet med standard behandling. I tillegg etableres det et nasjonalt fagnettverk for behandlere som jobber med traumer og psykoser i hele Norge, sier Mørkved.

Studien planlegges som en nasjonal multisenterstudie fra våren 2024, og ledes nasjonalt av Løberg og regionalt av Mørkved der Helse Nord bidrar med midler til et ph.d.-stipend og forskningsmedarbeidere. Målet er å undersøke om behandlingen kan dempe traume- og psykosesymptomer, og bidra til bedre fungering og øvrig helse hos pasienter med traumer og psykose. Prosjektet utdanner erfarne psykoseterapeuter i traumefokuserte metoder, Eye Movement Desensitization and Reprocessing (EMDR) for psykose, og traumefokusert Kognitiv Atferdsterapi (CBT) for psykose. Behandlingen skal foregå som en del av standard klinisk praksis, som et tillegg til annen behandling for psykose.

 

Publikasjoner:

Mørkved, N., Johnsen, E., Kroken, R. A., Winje, D., Larsen, T. K., Thimm, J. C., Rettenbacher, M. A., Johannesen, C. A. B., & Løberg, E. M. (2022). Impact of childhood trauma on antipsychotic effectiveness in schizophrenia spectrum disorders: A prospective, pragmatic, semi-randomized trial. Schizophrenia research, 246, 49-59. https://doi.org/10.1016/j.schres.2022.05.022

Mørkved, N., Johnsen, E., Kroken, R. A., Gjestad, R., Winje, D., Thimm, J., Fathian, F., Rettenbacher, M., Anda, L. G., & Løberg, E. M. (2020). Does childhood trauma influence cognitive functioning in schizophrenia? The association of childhood trauma and cognition in schizophrenia spectrum disorders. Schizophrenia Research: Cognition, 21, 100179-100179. https://doi.org/10.1016/j.scog.2020.100179

Mørkved, N., Winje, D., Dovran, A., Arefjord, K., Johnsen, E., Kroken, R. A., ... & Løberg, E. M. (2018). Childhood trauma in schizophrenia spectrum disorders as compared to substance abuse disorders. Psychiatry research, 261, 481-487.

Mørkved, N., Endsjø, M., Winje, D., Johnsen, E., Dovran, A., Arefjord, K., . . . Løberg, E. M. (2017). Childhood trauma in schizophrenia spectrum disorder as compared to other mental health disorders. Psychosis, 9(1), 48-56. doi:10.1080/17522439.2016.1201135