Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Angstlidelser - fobiske og panikkangst

Angstlidelser er en samlebetegnelse for tilstander som omfatter mer enn forbigående uro eller frykt. Hos personer med en angstlidelse forsvinner ikke den irrasjonelle frykten eller uroen, og den kan bli verre over tid.

Et panikkanfall kan virke skremmende, men varer sjelden mer enn noen minutter og er helt ufarlig. Det finnes god behandling.

Les mer på helsenorge.no

Noen former for angst er forbundet med bestemte ting eller situasjoner (fobisk angst). Dersom du opplever plutselige angstanfall kalles dette panikkangst. Noen ganger kommer panikkangsten som lyn fra klar himmel, mens andre ganger er den utløst av fobiske situasjoner.

Pasienter vil ha behov for ulike behandlingsmetoder, både fordi vi er forskjellige som mennesker, og fordi angst kan fortone seg ulikt fra person til person.

Terapeuten tilpasser behandlingen i samarbeid med deg, og velger ut de teknikker og intervensjoner som virker best for deg. Selv om symptomene kan være like, kan det være helt forskjellige årsaker til at man har utviklet angst. I tillegg er det også forskjell på hvordan personer håndterer angstsymptomer.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling, men det finnes også annet helsepersonell som kan henvise. Vi vil på bakgrunn av prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for voksne" avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Alle henvisninger bør inneholde:         

  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene er overnevnte punkter dekket)        

  • Beskrivelse av den aktuelle sykehistorien og forløp hittil: debut, årsaksforhold, symptomer, aktuell behandling, forløp
  • Funksjonsbeskrivelse, arbeidssituasjon, livskvalitet og par-/familiefungering, omsorg for barn 
  • Rusproblematikk?
  • Suicidalitet?
  • Resultater av eventuelle tester (BAI/ BDI, MADRS)

Vurdering:         

  • Tentativ diagnose, selvmordsrisiko, problemforståelse, prognose.

Husk        

  • Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse - kontaktinformasjon til foresatte
  • Eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten: Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten, Helsedirektoratet.        
 


 

Alle henvisninger bør inneholde:         

  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene er overnevnte punkter dekket)        

  • Beskrivelse av den aktuelle sykehistorien og forløp hittil: debut, årsaksforhold, symptomer, aktuell behandling, forløp
  • Funksjonsbeskrivelse, arbeidssituasjon, livskvalitet og par-/familiefungering, omsorg for barn 
  • Rusproblematikk?
  • Suicidalitet?
  • Resultater av eventuelle tester (BAI/ BDI, MADRS)

Vurdering:         

  • Tentativ diagnose, selvmordsrisiko, problemforståelse, prognose.

Husk        

  • Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse - kontaktinformasjon til foresatte
  • Eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten: Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten, Helsedirektoratet.        
 


 

Utredning

Behandling

Oppfølging

Kontakt