Diagnose

Dødfødsel

Når et barn dør før fødselen, er det en av de største tragediene foreldre kan oppleve. Alle forventningene og planene for en fremtid med det nye familiemedlemmet, blir snudd til sjokk, krise og sorg.

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer dødfødsel som fødsel av barn etter svangerskapsuke 22, hvor barnet ikke viser livstegn ved fødselen. Barnet puster ikke og hjertet har sluttet å slå. 

Om barnet blir født før svangerskapsuke 22, defineres det som senabort. For foreldrene kan sorgen være sterk og vond uansett når i svangerskapet barnet dør og hva som er dødsårsak.

Landsforeningen uventet barnedød (LUB) har mye informasjon, veiledning og råd til foreldre og familier som opplever å miste sine barn i dødfødsel.


Utredning

For å stadfeste at barnet i magen er dødt, gjøres det alltid en ultralydundersøkelse. Lege og jordmor vil da informere mor / foreldrene om at barnet er dødt, og legge en plan for fødselen.

Det kan skje at kvinnen ber om at det gjøres keisersnitt for å få fødselen raskt overstått. Men keisersnitt kan være en komplisert operasjon når barnet er dødt. Det er økt risiko for blødning, og skal bare gjøres når det er helt nødvendig av hensyn til mors helse. En vanlig vaginal fødsel er anbefalt.


Behandling

Om ikke fødselsriene har begynt når mor kommer til fødeavdelingen, vil fødselen bli satt i gang. Noen ønsker å bli innlagt på fødeavdelingen og få satt i gang fødselen med en gang de får vite at barnet er dødt, mens andre trenger litt mer tid.

Om mors helse tillater det, kan det være godt for mor/foreldrene å få litt tid fra de får beskjed om at barnet er dødt, til fødselen settes i gang. Mange velger da å dra hjem til familien, barn og/eller nære venner, men har en avtale om når de bør komme tilbake til fødeavdelingen.

Fødsel og smertelindring

Under fødselen følges mor/foreldrene tett opp av jordmor og lege. Personalet er der for å gi støtte, omsorg og tilgjengelig informasjon om hva som skal skje, hva som har skjedd og hva som venter i dagene og tiden som kommer. Alle får tilbud om smertelindring under fødselen. Epiduralbedøvelse anbefales til alle som ønsker det – når det er tid og mulighet for å gi denne bedøvelsen.

Barnet

Møtet med barnet er et sterkt øyeblikk. For mange kan tanken på skulle se og holde barnet være fjernt før barnet er født – men når barnet er født faller det for de fleste helt naturlig og både se og holde den lille. Erfaringene og tilbakemeldingene fra foreldre som tidligere har opplevd å miste sitt nyfødte barn, viser at det er godt og viktig for det videre sorgarbeidet å ha hatt en slik fysisk kontakt med den lille.

Den korte tiden mor/foreldrene får med barnet sitt brukes til å samle flest mulig minner. De fleste foreldre ønsker å være mest mulig sammen med barnet etter fødselen. Er det mulig og foreldrene ønsker det, kan også familie, søsken og nære venner få møte barnet. 

Foreldrene får hjelp av jordmor til å ta bilder og fot-/ håndavtrykk av barnet. Jordmor kan også hjelpe foreldrene med å kle på barnet. Det kan være fint om barnet får på seg de klærne som var laget eller kjøpt inn til den lille. Sykehuset har også klær eller tepper som barnet kan få på eller rundt seg. 

Støtte og omsorg

Sykehuspresten er ofte til god hjelp og støtte for foreldre. Sykehuspresten har mye kunnskap og erfaring fra arbeid med mennesker i krise og sorg.  Presten kan og hjelpe til med å planlegge minnestund og/eller begravelse, uansett om foreldrene ønsker begravelse i kirken eller ikke.

Om sykehuset ikke har egen sykehusprest, vil avdelingen kunne kontakte prest utenfor sykehuset.

Oppfølging

Sorgarbeid 

Foreldrene kan oppleve og uttrykke sorgen veldig ulikt. Noen ønsker å snakke mye om barnet og det som har skjedd. Noen opplever at de lindrer sorgen mest ved å se fremover og fokusere på de positive tingene i livet. Det finnes ikke noen fasitsvar på hva som er den beste og riktigste måten å takle sorgarbeidet på. For foreldrene er det viktig å være åpen og snakke sammen om hvordan de har det, og hvordan de best kan støtte og hjelpe hverandre. 

For foreldrene tar det som oftest lengre tid å finne tilbake til «hverdagen», enn det gjør for resten av familien og venner. Noen foreldre kan oppleve dette som sårende, og sorgen kan i denne fasen påvirke relasjonene til familie og venner. Å fortelle om hvordan man har det og hvilken støtte og hjelp man trenger, kan være vanskelig for foreldrene i denne tiden. Spør derfor foreldrene direkte om hvordan man best kan hjelpe og støtte dem. 

Sorggruppe

Mange foreldre har funnet hjelp og trøst i å være med i en sorggruppe. De fleste sykehus gir foreldre som har mistet barnet sitt, tilbud om å delta i en sorggruppe. Det er jordmødre som driver sorggruppene. Gruppene møtes regelmessig, ofte en gang i måneden eller så ofte som gruppen avtaler. Hvor lenge man ønsker å være med i gruppen bestemmer foreldrene selv. 

Sorggruppen er et sted hvor foreldrene kan snakke om barnet og det som har skjedd. Det er også et sted hvor foreldrene møter andre foreldre som og har mistet sitt barn. Foreldrene får slik mulighet til å snakke med eller lytte til andre foreldres historier, dele tanker og erfaringer. Tema for samtalene bestemmer gruppen selv. Tema som foreldre ofte ønsker å snakke om er; hva som skjedde, erfaringer fra sykehuset, minner, sorgen og savnet over tid, reaksjonen til familie og venner, parforholdet, kvinner og menn sørger ulikt, møte med hverdagen og jobben igjen, å se framover og ev. ønske om å bli gravid igjen. Foreldre forteller at de opplever at det er godt å delta i sorggruppe.


Senabort: Fosterdød før svangerskapsuke 22

Når fosteret dør før svangerskapsuke 22 kalles det senabort. Morkakesvikt eller alvorlige misdannelser kan være årsak, eller kvinnen kan ha hatt stor blødning, for tidlig fostervannsavgang eller infeksjon som også kan sette i gang fødsel/senabort. Skjer dette tidlig i svangerskapet opplever ikke alltid foreldre samme støtte fra omgivelsene som når barnet dør mot slutten av svangerskapet. Men for foreldrene kan sorgen være like sterk uansett når i svangerskapet barnet dør.

Foreldre som ønsker hjelp til å takle sorgarbeidet, bør snakke med jordmoren eller legen på sykehuset, fastlege/kommune jordmor, eller kontakte Stiftelsen Amathea (www.amathea.no), tlf.: 90 65 90 60.


Dersom ditt sykehus ikke har egen sorggruppe, vil avdelingen kunne kontakte kriseteamet i din kommune, både for umiddelbar støtte og for videre deltagelse i sorggruppe.

Kontakt

  • Kontakt Kvinne- og fødepost, Mo i Rana

    Oppmøtested

    Du finner oss i tredje etasje. Kun ledsager/far/partner og babyens søsken kan besøke mor etter fødsel.

    En bygning med mange vinduer

    Helgelandssykehuset Mo i Rana

    Sjøforsgata 36

    8613 Mo i Rana

    Praktisk informasjon

    ​Ledsager/far/partner kan delta på fødsel og besøke mor etter fødsel. 
     
  • Kontakt Kvinne- og fødepost, Sandnessjøen

    Oppmøtested

    Du finner oss i 4.etasje (etasjen over hovedinngangen). Mor og barn trenger ro og hvile, og har siesta fra kl. 13.00-16.00. Ledsager/far/partner og babyens søsken kan besøke mor etter fødsel.

    En bygning med rødt tak

    Helgelandssykehuset Sandnessjøen

    Prestmarkvn. 1

    8800 Sandnessjøen

    Praktisk informasjon

    ​Ledsager/far/partner kan delta på fødsel og besøke mor etter fødsel.