Eggstokkreft

I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Hvilke undersøkelser som blir gjort varierer, og avhenger av hvilke undersøkelser som er utført før du kommer til videre utredning. Vi tar ofte blodprøver,  røntgenundersøkelser og vevsprøver som ledd i utredningen.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som ofte kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi tar beslutning om hvilken behandling vi anbefaler. Du blir kontaktet med informasjon om alle funn og gjennomgang av behandlingsmuligheter og anbefalinger.

Har du ikke kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Aktuelle undersøkelser 

• CT av lunger, mage og bekken for å gi informasjon om utbredelse av sykdommen

• Hvis det er mistanke om spredning tar vi ofte biopsi (vevsprøve) for å bekrefte utbredelsen av sykdommen.

• Det kan være aktuelt å tappe væske fra buken eller lungesekken din. Dette kan stadfeste celletype og bidra til å kartlegge stadiet av kreftsykdommen.

Det blir også gjort en kartlegging av annen sykdom som får betydning for gjennomføring av behandling. Det kan for eksempel være undersøkelse av hjerte/lungefunksjon.

For noen kvinner vil undersøkelsene avkrefte mistanke om kreft.

Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig teammøte.

Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har. 

For pasienter med kreft i eggstokker, eggeledere og/eller bukhinnen vil som regel behandlingen være operasjon, cellegift, målrettet kreftbehandling eller hormonbehandling alene eller i kombinasjon. Strålebehandling er mindre vanlig, men brukes unntaksvis symptomlindrende. Hvilket stadium sykdommen er på vil avgjøre hvilken behandlingsmetode som velges. I noen tilfeller vil en operasjon være nok, men for de fleste vil det være et lengre behandlingsforløp.

Operasjon

I de fleste tilfeller gjør vi åpen kirurgi. Noen ganger blir det gjort kikkhullskirurgi.

Som regel fjerner vi eggstokker og eggledere, livmoren, fettforkle og lymfeknuter i bekkenet, og dessuten lymfeknuter langs hovedpulsåren. Kirurgene vil videre fjerne synlig tumorvev ellers i buken. Det kan bli aktuelt med tarmkirurgi dersom tumoren har spredd seg til tarm, og i noen tilfeller blir det også nødvendig å legge ut tarmen permanent eller midlertidig ved en stomi (utlagt tarm). Målet vil være å fjerne alt synlig tumorvev, eventuelt så mye som mulig dersom det ikke er mulig å fjerne alt.

En slik operasjon kan vare fra 90 minutter til 5–6 timer, noen ganger også lengre tid. Det vil være minst to leger som opererer deg.

Cellegiftbehandling

Noen ganger er det nødvendig å gi cellegift før operasjonen. Da prøver vi å krympe svulsten slik at den er lettere å operere bort.

Nesten alle får cellegift etter operasjonen for å fjerne eventuelle svulstrester som er igjen. Vi gir også cellegift som tilleggsbehandling selv når alt synlig svulstvev er fjernet for å redusere risiko for tilbakefall. Første kur gis i de fleste tilfeller 3–4 uker etter åpen operasjon, eventuelt raskere ved kikkhullsoperasjon.

Cellegift er også aktuelt når sykdommen har spredt seg til andre steder i kroppen eller dersom den skulle dukke opp senere.

Cellegiftbehandling ved eggstokkreft er vanligvis 6 cellegiftkurer med 3 uker mellom hver kur.

Målrettet medikamentell kreftbehandling

Målrettet medikamentell kreftbehandling er en fellesbetegnelse for medikamentell kreftbehandling hvor medikamentet er laget for å slå ut spesifikke signalspor knyttet til regulering av vekst i kreftsvulster.

Dette er en stor gruppe med mange forskjellige medikamenter. De mest brukte innen denne krefttypen er:

• Bevacizumab (Avastin) som er et antistoff som retter seg mot vekstfaktor som er nødvendig for nydannelse av blodkar. Når antistoffet binder vekstfaktoren, vil kreftsvulsten få redusert blodtilførsel som reduserer vekst. Bevacizumab gis ofte i kombinasjon med cellegift og som vedlikeholdsbehandling etter cellegift.

• PARP-hemmere: Poly ADP-ribose polymerase (PARP) hemmere er en målrettet medisin som hindrer kreftcellene å reparere seg selv under kreftbehandlingen og fører til at kreftcellene dør. PARP-hemmere gis som vedlikeholdsbehandling etter cellegift.

Hormonbehandling

Forskjellige former for hormonbehandling kan i noen tilfeller ha gunstig virkning på sykdommen og kan brukes når cellegiftbehandling ikke har hatt den ønskede virkning.

Immunterapi

Immunterapi har foreløpig ingen etablert plass i behandling av kreft i eggstokker, eggledere og bukhinnen, men er noe som undersøkes i kliniske studier.

Væske i bukhulen

Lindrende behandling

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.

Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft, og en del dør av helt andre årsaker.

Når du er ferdigbehandlet for eggstokkreft, vil du bli innkalt til jevnlige kontroller:

• de to første årene: Kontroll hver 3. måned
• fra det tredje til og med det femte året: Kontroll hver 6. måned
• etter fem år blir det kontroller avhengig av krefttype, alder, komorbiditet og i samråd med deg.

Kontrollen hos legen går vanligvis ut på:

• samtale med legen
• generell undersøkelse med fokus på mage og lymfeknutestasjoner
• gynekologisk undersøkelse
• blodprøve (på Ca-125) er vanlig for å oppdage eventuelt tilbakefall
• ved mistanke om tilbakefall bestiller legen gjerne CT-undersøkelse eller gjør ytterligere utredning der det er nødvendig.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.