Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Leverkreft

Denne kreftformen kalles på fagspråket «hepatocellulært carcinom» (forkortes HCC) og utgår primært fra celler i leveren. Svulsttypen må ikke forveksles med spredningssvulster (metastaser) fra kreft oppstått i andre organer. Primær leverkreft er en vanlig kreftform i Asia og deler av Afrika, men er relativt sjelden i Norge.

Kjente risikofaktorer for leverkreft

Den viktigste risikofaktoren for utvikling av HCC er skrumplever, også kalt levercirrhose. Andre risikofaktorer er

  • virus hepatitt B og C
  • kronisk alkoholkonsum
  • underliggende leversykdommer som autoimmune (reumatiske) hepatitter og forskjellige stoffskiftesykdommer som hemokromatose, og porfyri
  • metabolsk syndrom som sees hos personer med sykelig fedme. Denne gruppen er raskt voksende i vestlige land, inkludert Norge.

Henvisning og vurdering

Leverkreft i seg selv gir ingen symptomer, men den underliggende leversykdommen kan gjøre det dersom leverfunksjonen hos personer med leversykdom etter hvert begynner å svikte. Det er derfor etablert overvåkning (screening) med regelmessige kontroller av personer med risiko for utvikling av skrumplever.

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft eller du gjennom et screening-opplegg har påvist en leversvulst, skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Utredning

Behandling

Oppfølging

Vær oppmerksom

Leverkreft i seg selv gir til å begynne med få eller ingen symptomer. Av og til oppdages det i forbindelse med rutinekontroller forhøyete verdier av blodprøver knyttet til leverens forskjellige funksjoner som fører til videre undersøkelser der man til slutt påviser svulst i leveren.

Konkrete symptomer kommer oftest senere og indikerer ofte avansert sykdom. Disse kan først være mer allmenne, som dårlig matlyst, vekttap og redusert allmenntilstand. Ubehag eller en følbar kul under høyre ribbe-bue eller i øvre del av bukhulen.

Det viktigste man selv kan gjøre er å unngå risikofaktorer for skrumplever som alkoholoverforbruk og livstil med risiko for utvikling av sykelig fedme.