Diagnose

Leversvikt

Leveren har mange funksjoner. Den produserer galle, proteiner og koagulasjonsfaktorer. Leveren er viktig for stoffskiftet og hormonbalansen. Den er også et viktig lagringsorgan for karbohydrater, fettstoffer, jern og vitaminer. Mange medisiner og giftstoffer brytes ned i leveren. Ved leversvikt er levercellene skadet og klarer ikke å utføre sine normale oppgaver.

Avhengig av hvor mye og hvor raskt levercellene skades kan man skille mellom to grader av leverskade eller leversvikt. Leverens reservekapasitet er stor, så leversvikt er relativt sjelden. Ved akutt og stor levercelleskade utvikles akutt leversvikt. Dette er en alvorlig tilstand. Andre organer som for eksempel nyrer kan også bli påvirket.

Den vanligste årsaken til akutt leversvikt i Norge er paracetamolforgiftning. Andre årsaker er virusinfeksjoner eller stoffskiftesykdommer.

Ved kronisk leversykdom er skaden mindre og utvikler seg over tid. Sykdommen kan være mild til moderat i mange år, men kan utvikle seg til alvorlig kronisk leversvikt eller få en akutt forverring (akutt på kronisk leversvikt).

Eksempler på sykdommer som kan føre til kronisk leversvikt er autoimmune leversykdommer, hepatitt B og C, langvarig alkoholoverforbruk og overvekt.

Ved leversvikt kan man ha en rekke symptomer som skyldes svikt i de ulike funksjonene som leveren har. Man trenger ikke å ha alle symptomene, men en kombinasjon av flere er vanlig.

Vanlige symptomer er gulskjær i huden og på det hvite i øynene (gulsott/ikterus), væskeansamling i magen (ascites) eller i bena, kløe, åreknuter på spiserøret (varicer), tretthet, forvirring (encefalopati), appetittløshet og vekttap.

Utredning

Vanligvis vil pasienten oppsøke lege på grunn av symptomer. Legen vil da som oftest gjennomføre flere typer undersøkelser for å fastslå om du har leversvikt eller ikke.



INR, bilirubin og albumin er stoffer som måles i blodet, og er markører for leverfunksjonen. Ved nedsatt
leverfunksjon vil INR og bilirubin stige og albumin synke. Det er også vanlig med stigning i leverprøver (ASAT og ALAT). En rekke andre blodprøver kan være forandret avhengig av hvor alvorlig leversvikten er.

Vevsprøve fra leveren (biopsi) gjøres ofte dersom diagnosen er usikker.

Av og til gjøres også endoskopiske undersøkelser som for eksempel undersøkelser av gallegangene (ERCP) eller innvendig ultralyd (endoskopisk ultralyd).

Behandling

Man ønsker å behandle årsaken til sykdommen om det er mulig, gjenopprette ubalansen som følge av leversvikten og forhindre utvikling til mer alvorlig leversvikt. Legen tar utgangspunkt i årsaken til leversvikten og funn i utredningen ved valg av behandling.

Aktuell behandling kan være medikamenter (f. eks. vanndrivende), endoskopisk behandling (f. eks. gastroskopi) og drensbehandling (f. eks. ascitestapping).

I alvorlige tilfeller kan det være behov for behandling på intensiv avdeling.

I noen tilfeller kan levertransplantasjon være eneste behandlingsutvei. Man må gjennomgå en omfattende utredning for å se om man er aktuell for transplantasjon. Ikke alle er kandidater for transplantasjon av ulike grunner.

Oppfølging

Man følges som regel opp av lege med jevnlige konsultasjoner, blodprøver og røntgen undersøkelser. Forløpet er
individuelt. Noen stabiliserer seg med tilfredsstillende leverfunksjon og kan kontrolleres videre. Andre vil ha behov for levertransplantasjon.

Ved redusert, men stabil leverfunksjon, er det fint å være i moderat fysisk aktivitet, helst litt hver dag.
Et generelt råd er å ha et variert og sunt kosthold. Dersom man er plaget med mye væske i kroppen, kan det være aktuelt å redusere saltinntaket. Du skal ikke drikke alkohol.

Alle medisiner bør tas i samråd med lege.

Kan jeg ta Paracetamol når jeg har leversvikt?
Paracetamol bør bare tas i samråd med legen din og anbefales ikke eller i mindre doser enn vanlig.

Kan jeg bli frisk av leversvikt?
Man kan bli frisk av leversvikt, hvis den f. eks. er alkoholrelatert og man slutter å drikke alkohol. Mange er stabile over lang tid uten forverring.