Psoriasisartritt, Mo i Rana

Revmatologen vil snakke med deg og undersøke leddene dine og se etter psoriasis. Din beskrivelse av plagene gir viktig informasjon til legen. Blodprøver kan vise om betennelsesmarkørene senkning og CRP er forhøyet. De fleste revmatologer bruker ultralyd som en viktig del av undersøkelsen. Andre bildeundersøkelser, som røntgen og MR, kan brukes for å kartlegge omfanget av leddbetennelse og mulige leddskader.

Omfanget og varigheten av leddbetennelse sammen med opplysningene du gir, og resultat av andre undersøkelser, avgjør om man stiller diagnosen psoriasisartritt. Noen ganger kan diagnosen stilles ved første time, mens andre ganger kan det være nødvendig med flere undersøkelser før det blir klart om du har psoriasisartritt eller ikke.

Dersom du har psoriasisartritt, vil du i de fleste tilfeller starte med medisiner. Når det er pågående betennelse i leddene, er det viktig å komme i gang med behandlingen raskt. Du blir tatt med på råd om hvilken behandling som er best for deg. Hvis du starter med medisiner vil du få informasjon om medisinen og om det er behov for blodprøvekontroller hos fastlege under behandlingen.

Medikamentell behandling

Behandlingen kan deles inn i symptomlindrende medikamentell behandling og sykdomsreduserende antirevmatiske legemidler (DMARD).

Symptomlindrende behandling kan være smertestillende (paracetamol) og betennelsesdempende medisiner (NSAIDs som naproksen eller ibuprofen). 

De sykdomsreduserende medisinene demper overaktiviteten i immunsystemet og dermed betennelsesprosessen. Dette er viktig for å hindre utvikling av leddskade. Ofte er kortison (Prednisolon) aktuelt i begynnelsen for å få rask effekt, enten i tablettform eller som injeksjon i ledd.

Det mest aktuelle sykdomsreduserende legemiddelet er metotreksat (tabletter eller injeksjoner). Andre alternativ er sulfasalzin (Salazopyrin) og leflunomid (Arava). Det tar ofte 3–4 måneder før disse medikamentene har effekt. Kortison er viktig for å dempe betennelsen i leddene i denne tiden før DMARDs har effekt. Noen ganger vil kortisoninjeksjoner i leddene være nødvendig og effektivt.

Dersom du ikke får tilstrekkelig effekt av disse tradisjonelle medisinene alene eller i kombinasjon, kan det bli aktuelt med andre typer behandling. Dette inkluderer både biologiske legemidler og målrettede syntetiske legemidler (såkalte JAK-hemmere). Dette er medisiner som demper spesifikke deler av betennelsesprosessen i kroppen. De kombineres ofte med metotreksat.

Biologiske legemidler gis enten direkte i blodet (intravenøs infusjon) eller som sprøyte/penn under huden. JAK-hemmere er tabletter.

Annen behandling

Trening og øvelser kan gjøre at du blir mindre stiv, får bedre funksjon og kan vedlikeholde bevegelighet i tillegg til å gi allmenne helseeffekter. Mange med psoriasisartritt får veiledning fra fysioterapeut om dette i starten av diagnosen. I perioder kan det også være nyttig med behandling hos fysioterapeut. Ergoterapeut kan gi råd og veiledning, særlig ved funksjonstap i hender.

Svangerskap 

Man kan få barn selv om man har psoriasisartritt, men det er ønskelig at svangerskapene planlegges til en periode der psoriasisartritten er lite aktiv.

For kvinner er det viktig å ta opp ønske om barn på kontroller fordi det kan være behov for å endre behandling. For eksempel må metotreksat avsluttes 1 måned før du prøver å bli gravid. I mange tilfeller vil vi erstatte metotreksat med annen medisin før svangerskap, så det er lurt å ha en kontrolltime 3–6 måneder før du planlegger svangerskap.

Det er trygt for menn som planlegger svangerskap å bruke medisiner mot psoriasisartritt, men metotreksat og salazopyrin kan gi forbigående lavere sædtall, så det kan være aktuelt å ta pause i behandlingen hvis du har vansker med å gjøre partneren gravid.

Behandling av psoriasisartritt går over mange år. Oppfølgingen vil være et samarbeid mellom deg, fastlegen din og revmatologisk avdeling.

Det vil være tette kontroller når du får diagnosen og ved perioder med aktivitet i sykdommen, mange sykehus har laget pasientforløp der det inngår kontroller hos sykepleier, ergoterapeut og fysioterapeut i tillegg til lege det første året. Når sykdommen er fredelig kan du ha færre kontroller og en del sykehus har da pasientstyrt oppfølging eller behovsstyrt poliklinikk, der du selv tar kontakt når du trenger kontroll på sykehuset.

Du må selv avtale kontroller hos fastlegen:

• Du bør ha én kontrolltime i året hos fastlege der blant annet risiko for hjerte- og karsykdom og beinskjørhet blir vurdert.

• Hvis du bruker DMARDs må du avtale blodprøvetaking regelmessig, vanligvis 4 ganger i året. Dette er for å sjekke at behandlingen ikke har utilsiktede bivirkninger.

• Hvis du bruker DMARDs og/eller er >65 år bør du vaksinere deg mot influensa- og koronavirus om høsten. Du bør og ta pneumokokkvaksine. Ved noen DMARDs er det anbefalt vaksine mot herpes zoster (Shingrix) i tillegg.

DMARDs demper immunsystemet noe. Dersom du bruker biologisk DMARD og får infeksjon som gjør at du trenger antibiotika eller må legges inn på sykehus, bør du ta pause fra biologisk behandling til infeksjonen er under kontroll. Dersom du skal opereres er det viktig at du sier ifra på forhånd dersom du bruker biologisk behandling, det vil ofte bli anbefalt å ta pause fra biologisk behandling i forkant og de første 2 ukene etter en operasjon.

Å leve godt med kronisk leddsykdom 

Målet er at det ikke skal være tegn til betennelse i leddene, og at man skal kunne delta i arbeidslivet og i sosiale aktiviteter på linje med friske personer.

God kunnskap om sykdommen er viktig. Det gir deg grunnlag for å mestre situasjonen din, og å ta gode valg for deg og helsen din. Mange erfarer at det er nyttig å møte andre som har lignende helseutfordringer. Mange sykehus arrangerer lærings- og mestringskurs med tanke på dette.

Livsstilen man har kan påvirke sykdomsforløpet ved leddsykdom. Det anbefales å ha et sunt kosthold og å trene regelmessig, både styrke- og kondisjonstrening. Anbefalingene for fysisk aktivitet og kosthold for mennesker med leddsykdom er i prinsippet lik anbefalingene for hele befolkningen.

Anbefalinger om fysisk aktivitet – Helsenorge 

Helsedirektoratets kostråd – Helsenorge

Tobakk frarådes fordi det øker risikoen for høy sykdomsaktivitet (i tillegg til andre uheldige effekter). 

Dersom du har utfordringer med fysisk aktivitet eller utførelse av aktiviteter i hverdagen kan vurdering hos fysioterapeut og ergoterapeut være nyttig.