Diagnose

Sjøgrens syndrom, Mo i Rana

Sjøgrens syndrom er en kronisk revmatisk sykdom dominert av autoimmun betennelse i tåre- og spyttkjertler som gir redusert kjertelfunksjon og dermed tørre øyne og munn.

Sjøgrens sykdom er en revmatisk sykdom med kronisk betennelse som først og fremst rammer vev som produserer sekret (væske). Slike vev finnes i spyttkjertler, tårekjertler, bronkier og tarm. Resultatet av betennelsen er nedsatt produksjon av væske og at slimhinnene blir derfor blir tørre.

Les mer på helsenorge.no

Henvisning og vurdering

Fastlegen din kan henvise deg til revmatolog på sykehuset. Ansvarlig lege vurderer her henvisningen ut fra kriteriene i Nasjonal prioriteringsrettleder. Når henvisningen er vurdert og godkjent av revmatolg, vil du få brev fra sykehuset med innkalling eller forventet ventetid.

Alle pasienter med inflammatoriske revmatiske sykdommer har rett til nødvendig helsehjelp. En del pasienter med degenerative lidelser er også prioritert i revmatologi.

Revmatologiske avdelinger i Norge har stor pågang, og vi må derfor prioritere pasientene etter bestemte kriterier. For å gjøre det på best mulig måte er vi avhengig av gode henvisinger fra fastlegene. Svært viktig i vår vurdering av henvisningen er legens objektive undersøkelse, ikke pasientens egen smertebeskrivelse alene.

En henvising må inneholde:

• Klar problemstilling/anamnese med symptommønster

• Kliniske funn ved undersøkelse

• Evt. laboratoriefunn

• Evt. røntgenundersøkelse

Ved mistanke om Sjøgrens sykdom:

• Tørre øyne eller munn over 3 måneder

• Allmennsymptomer eller symptomer/funn fra andre organer

• ANA

• Medikamenter pasienten bruker som kan gi munntørrhet

• Evt. undersøkelse fra øyelege

Utredning

Når vi skal finne ut om du har Sjøgrens syndrom er det nødvendig med flere undersøkelser. I tillegg til blodprøver vil vi gjøre en måling av spytt- og tåreproduksjon, samt leppebiopsi. Du vil få innkalling til de undersøkelsene som du skal ha.

Behandling

Hovedbehandlingen mot Sjøgrens syndrom er å gi lindring av tørrhetsplagene.

Hvis du får autoimmun betennelse i indre organ er det vanlig å gi behandling med medisiner som demper immunforsvaret. Selv om det finnes medisiner som kan dempe autoimmun betennelse, er det dessverre ikke vist at disse kan forebygge skaden som skjer i kjertelvev ved Sjøgrens syndrom.

Oppfølging

Dersom prøvene viser at du ikke har Sjøgrens syndrom eller andre betennelsesaktive revmatologiske sykdommer, vil du få brev om dette. Videre oppfølging skjer hos fastlegen.

Dersom prøvene viser at du har Sjøgrens syndrom vil du få innkallelse til time på sykehuset. Det kan være noe ventetid og da vil du få informasjon om det fra sykehuset. Legen oppsummerer svar på blodprøver og eventuelt andre prøver du har tatt. På bakgrunn av dette blir det enighet om videre behandling.

Du vil få informasjon om Sjøgrens syndrom når du er hos legen og du vil få skriftlig informasjon med deg. Du vil også få informasjon om aktuelle kurs for deg og dine pårørende.

Revmatolog avgjør om du skal følges opp videre på sykehus eller hos fastlegen din. Dette er avhengig av hvor alvorlig grad av sykdommen du har. Både du og fastlegen får skriftlig informasjon om dette. Dersom du skal følges opp av din fastlege, bestiller du selv time for kontroll der.

Vær oppmerksom

Ta kontakt med fastlegen dersom du får følgende symptomer/plager:

Feber, nattesvette, og/eller uforklarlig vekttap.
Leddhevelse eller forstørrede spyttkjertler eller lymfeknuter i flere uker.

Kontakt

Helgelandssykehuset Mo i Rana Revmatologisk poliklinikk

Kontakt Revmatologisk poliklinikk

Helgelandssykehuset Mo i Rana

Sjøforsgata 36

8613 Mo i Rana

Finn frem