Virus på balansenerven (vestibularisnevritt)

Utredningen kan innebære mange ulike undersøkelser. Det er ikke sikkert alle disse er nødvendige i ditt tilfelle.
Noen gjøres for eksempel kun hvis det er tvil om diagnosen, eller for å utelukke annen sykdom.

Mulige undersøkelser som kan inngå i utredningen:

Sykdommen fører ofte til langvarige symptomer, og opptrening er viktig for at du skal bli bra.

Forløpet kan deles inn i to faser:

I den første fasen av sykdommen (1-3 dager) kan svimmelheten være så kraftig at den kan medføre kvalme og brekninger ved bevegelse av hodet. Sykehusinnleggelse er ofte nødvendig både for å stille rett diagnose og fordi det kan være vanskelig å klare seg hjemme. Ro og sengeleie vil hjelpe på svimmelhetsfølelsen, og det finnes medikamenter som kan dempe kvalmen.

Glukokortikoider (steroider) kan brukes de første dagene ved vestibularisnevritt. Du og legen din vurderer i så fall mulig effekt opp mot mulige bivirkninger før oppstart.

Den andre fasen av sykdommen kan vare i uker til måneder og du vil kanskje bli svimmel og kvalm når du beveger deg eller ser på ting som beveger seg. Du vil også kunne bli fortere sliten og utmattet enn før. Målrettet trening er viktig for å unngå langvarige symptomer. Du bør unngå langvarig bruk av medisiner som demper svimmelheten, da dette kan føre til at opptreningen går langsommere.

Kroppen har innebygde mekanismer som kompenserer for skaden i balanseorganet. Normal aktivitet stimulerer denne bedringsprosessen.

Hovedpoenget med treningen er at du igjen lærer deg å bevege hode og kropp på en naturlig og avslappet måte. Dette kan du for eksempel gjøre ved å gå turer i skog og mark. 

Den verste svimmelheten gir seg i løpet av noen dager. De fleste fungerer normalt igjen etter noen uker, men det er ikke uvanlig å ha lette symptomer over tid. Dette kan blant annet dreie seg om lettere svimmelhetsopplevelse ved rask hodedreining.

Av og til kan restsymptomene være mer plagsomme. Det kan være mange årsaker til dette. Fysisk inaktivitet er vanlig, fordi bevegelser føles ubehagelig og utløser frykt.

Trening, særlig i form av avspenningsøvelser, vil ofte være til hjelp ved langvarig svimmelhet.

De fleste pasienter kan trene på egenhånd, men noen trenger mer hyppig oppfølgning med fysikalsk behandling. Fastlegen kan hjelpe deg med henvisning.

Vestibulær rehabilitering/fysioterapi og tilrettelagt egentrening er aktuelle tiltak hvis bedringsprosessen uteblir.   

I noen tilfeller vil det bli avtalt kontrolltime eller videre oppfølgning av henvisende lege.