Forskning publisert i Science Signaling

​-Det er nok det mest krevende stykke arbeid jeg har utført i min karriere. Det føles godt å ha kommet i mål med det, sier Jon Våbenø, forsker ved Helgelandssykehuset. Han understreker at arbeidet på langt nær blir lagt i en skuff som fullendt likevel. 

– Dette blir en brikke i et større puslespill. Vi er allerede i gang med nye studier.

Kjemokin-systemet er, enkelt forklart, det systemet som dirigerer cellene i kroppen dit de trengs. For eksempel hvis man har en inflammasjon, så vil dette systemet dirigere immunceller til det stedet inflammasjonen er, for å avhjelpe situasjonen. Systemet er også svært viktig for utvikling av kroppen i fosterstadiet. 

Kjemokin-systemet består av om lag 20 reseptorer (proteiner) og 50 ligander (som binder seg til reseptorene).  I teorien vil dette kunne gi 20 x 50 = 1000 kombinasjoner av reseptorer og ligander, men så er saken den at kun et fåtall av kombinasjonene faktisk skjer. Årsaken til dette er ikke ordentlig klarlagt.

​

I studien undersøkte Våbenø og medforskerne et stort antall kjemokinreseptorer og ligander, og fant at en spesiell del av reseptoren i flere tilfeller var essensiell for reseptoraktivering. Videre viste de at denne delen av reseptoren er viktig for enkelte ligander, men ikke for andre ligander. 

Kjemokin-systemet er involvert i flere sykdomstilstander, først og fremst i inflammatoriske/immunologiske sykdommer som astma, allergi, KOLS, revmatoid artritt og psoriasis, men også i HIV og kreft. Når vi forstår årsakene til at enkelte kombinasjoner av kjemokinreseptorer og -ligander oppstår og andre ikke, så gir det kunnskap som kan benyttes i utviklingen av medisiner mot disse sykdommene.

Tilsammen ti forskere har vært involvert i studien, der de andre ni jobber ved Universitetet i København og Universitetet i Leuven i Belgia . Laboratoriearbeidet har foregått i Danmark, mens Våbenø har studert 3D-modeller av​ ulike kombinasjoner av reseptorer og ligander. Innsamling av informasjon, systematisering og tolkning har tatt mye tid. 

-Det er flott at Jon Våbenø og Helgelandssykehuset har fått publisert en artikkel i et så godt tidsskrift som Science signaling. Det man kan lære av dette er å bruke sin spisskompetanse i et tålmodig samarbeid med gode forskningsgrupper, for å få god akademisk avkastning, sier Herald Reiersen, forsknings- og innovasjonssjef ved Helgelandssykehuset. - Jeg oppfordrer til å lage strategiske fagnettverk med både nasjonale og internasjonale partnere.  Jeg minner også om at Helgelandssykehuset utdeler belønningsmidler til forfattere av publikasjoner, og nå har vi en ny utlysning av både forsknings- og belønningsmidler, sier Reiersen.​
​