FSU Utdanning, rekruttering og stabilisering

 

 

Saksfremlegg 

Innstilling 

1. Strategisk samarbeidsutvalg (SSU) i Helsefellesskap Helgeland etablerer et FSU for utdanning, rekruttering og stabilisering. 

1. Vedlagte mandat vedtas og danner grunnlaget for etableringen 

1. Kommuner og sykehus velger ut sine kandidater til deltakelse i FSUet. SSU orienteres om sammensetningen i FSUet i neste møte i SSU 

 

Saksopplysninger 

Det ble meldt bekymringsmelding om innsøking til sykepleierutdanningen på Helgeland 09. januar fra HR-avdelingen i sykehuset. Bakgrunn for saken er at det i flere sammenhenger rettes et søkelys på svikten i rekruttering til sykepleierutdanning, både nasjonalt, regionalt og lokalt. Det er store utfordringer, særlig for studiesteder i distrikt, som Helgeland. På Helgeland har vi 120 studieplasser på sykepleie i Nord og VID totalt (hvis vi inkluderer deltidsutdanningen ved Nord der opptaket ble stoppet midlertidig i høst).  På disse 120 plassene var det kun 30 studenter som møtte i høst.   

  

Det var 90 ledige studieplasser på sykepleie på Helgeland for inneværende studieår. Det er svært alvorlig for regionen at det kun er 30 studenter når man skulle hatt i hvert fall opp mot 100 aktive studenter. Dette er grunnlaget som sykehus og kommuner skal rekruttere fra om 3-4 år. Dette sammenfaller med en periode der vi venter stor avgang til pensjon i helsetjenesten.  

 

Det er fra Helse- og omsorgsdepartementet gitt ekstra midler til rekruttering og samhandling til Helse Nord, som viderefordeles til lokale sykehus. I første omgang er det gitt 5 MNOK til Helgelandssykehuset og tilhørende kommuner som et varig tilskudd. Det ble i SSU sak 3/24 besluttet gitt en anbefaling til Helse Nord sitt direktørmøte om disponering av disse midlene på Helgeland. Sak om drøfting av en mer konkret innretning av disse midlene behandles som egen sak i SSU (sak 19-2024). 

Kommunalsjefene på Helgeland har innspill til et eventuelt mandat for et FSU for utdanning, rekruttering og stabilisering om at dette FSUet bør få mulighet til å knytte til seg kompetanse for analyse og markedsføring på nett og sosiale medier.  

 

Betraktninger fra studiestedene VID og Universitet Nord om sykepleierutdanningen og innsøking på Helgeland.  

VID har 35 plasser med ca 15-19 aktive studenter fra 2021-2023 pr år. Studiet er et deltidsstudie. Det ble gjennomført lokalt opptak i 2021, men samordna opptak i fra 2022 for å få et bedre rekrutteringsgrunnlag. Planen ved etableringen av desentralisert sykepleierutdanning på Helgeland var opptak hvert andre år, men det ble gjennomført ekstra opptak i 2020 etter ekstra bevilgning etter covid. Neste ordinære opptak er i 2025.  

Det har vært en generell økning på sykepleierstudiet på landsbasis på 10,3 %, etter siste tall fra årets opptak. På Mo er det økning på heltidsutdanningen ved Universitet Nord på studenter med Mo som første prioritet på studiested. Den totale massen av elever som har Mo i Rana som studiested på en eller annen prioritet (1-10) er gått ned fra 443 (2023) til 170 søkere i år. Deltidsstudiet med lokalt opptak har en økning fra 21 søkere (2023) til 49 søkere i år. I 2023 var det til slutt 4 aktuelle søkere for deltid, og det ble ikke startet opp pga lavt antall. Demografi er en utfordring fremover. Økningen på Mo på 1.pri søknader har sannsynligvis sammenheng med signal om bortfall av karakterkravet, samt at VID ikke har opptak i år. Demografiutviklingen tilsier at økningen mest sannsynlig flater ut ila et par år. 

Karakterkravet forventes fjernet fra opptak 2025. Det er også signalisert at universitet/høgskoler skal kunne ta inn utenom karakterkrav i 2024 dersom ledige plasser, men dette er ikke avklart om og hvordan.  

Det er ikke beviselig sammenheng mellom karakterkrav 3 i matte og gjennomføringsgrad. Dekan vurderer norskkravet som mer kritisk da dette har mye større betydning for hele studieløpet. Dersom karakterkrav fjernes ønsker/håper utdanningsinstitusjonene på innsøking av studenter som forøvrig har godt snitt, men som av ulike årsaker kanskje har slitt med matematikken. Høy inntakskvalitet (høy poenggrad) gir større gjennomføringsgrad. Dårlig snitt/karakterer på studentene som kommer inn gir økt frafall, som igjen gir dårligere økonomiske rammer for universitetet. Universitetet får betalt pr. studiepoeng og uteksaminerte kandidater. Dårlig gjennomføringsgrad gir dårlig økonomisk bærekraft i studiene.  

Studiestedene er bekymret for at det ikke blir økonomisk bærekraft i utdanningene. Det er et dilemma i hvordan tilby utdanninger i distrikt som bærer seg. Flercampusfinansiering er det ikke politisk gjennomslag for, og dermed er det finansieringsmodellen som er gjeldende som vil gi føringer for hvordan og hvor universitetet til slutt vil kunne tilby studier/opprettholde studiesteder. Det er en stor bekymring at støtten fra HK-dir (direktoratet for høyere kompetanse) er signalisert å fases ut fra 2025. Det er knappe ressurser til fordeling mellom studiestedene, og det kan medføre at økonomiske forutsetninger medfører at antall studiesteder må ned. Knappe ressurser krever større elevkull for økonomisk bærekraft, det er vanskelig å få til i distriktene.   

Utdanningsinstitusjonene ser en tendens til økende frafall ved alle studier/studiested. Det kan være flere årsaker til dette, studenter har ikke samme lojalitet til utdanningen, de starter, tester og bytter studiested hyppigere enn tidligere.  Det er dårligere inntakskvalitet (lavere poengsum for å komme inn) på studentene. Fagene anatomi, sykdomslære og medikamentlære som er tunge teoretiske emner kommer tidlig i studieløpet, og dette kan da medføre at noen faller fra/stryker. Studentene har dårligere forutsetninger for gjennomføring. Studiestedene forsøker å tilpasse, innenfor eksisterende rammer og forskrifter, studieløpet for å legge til rette for gjennomføring. Klassemiljø, kultur osv. har også stor betydning for gjennomføringsgrad. Vi ser også at Helgeland mister studenter ut til de store byene i Norge, som ellers i Nord-Norge. 

For deltidsstudenter er det vesentlig med tilrettelegging fra arbeidsgiver for gjennomføring. Det må frigjøres tid til studier. Studenter jobber generelt mer nå enn tidligere, og dette kan igjen påvirke gjennomføringsgraden.  

Praksisplassene på Helgeland er gode, og det er mange nok. VID samarbeider med Nord Universitet om dette. Både sykehus og kommuner har gode praksisplasser. Utdanningsinstitusjonene opplever generelt et svært godt samarbeid med sykehus og kommunene på Helgeland.  

Studiestedene jobber med videreutvikling av emner, men behovene i sykehus og kommuner må kartlegges. Høgskolen trenger innspill fra kommuner og fra sykehus for å få relevans i tilbudet.  

Kompetansepåfyll til sykepleiere i distrikt kan være et tiltak for å stabilisere. 25 % av sykepleierne slutter før det er gått 5 år. Veiledning og mentorering i yrket er viktige tiltak for å beholde personell.  

Dersom sykehus og kommuner får til en felles strategisk kompetanseplan basert på kartlegging og kunnskap om behov i sykehus og kommuner, vil det kunne bli lettere å skreddersy utdanninger til helgeland.  

Andre utdanningsløp innen helse på Helgeland 

På årets Helgelandskonferanse presenterte rektor ved Polarsirkelen videregående skole årets søkergrunnlag for blant annet helsefagutdanningene. Årets innsøking til helsefagene er svært lav. Dette er bekymringsfullt med tanke på fremtidig rekruttering til tjenestene, også med hensyn til oppgaveglidningen som er tenkt mellom for eksempel sykepleierrollen og helsefagarbeiderrollen.  

Helgelandskommunene og Helgelandssykehuset samarbeider om LIS1. 1.mars 2024 skulle 18 LIS1 begynne i kommunedelen av utdanningen på Helgeland. Kort tid før oppstart valgte halvparten å si opp ned mot bare 1 ukes varsel. Vi er kjent med at liknende utfordringer gjelder andre distriktsområder også. Dette er dramatisk for kommunene og legetjenesten, som blir stående uten LIS1 på svært kort varsel. Kommunene bruker mye tid og ressurser på å legge til rette for LIS1 som skiftes ut hver 6.måned. Når LIS1 sier opp sin stilling tett på oppstart får det store konsekvenser for den aktuelle kommunen. Både legevakt og dagtids-arbeid er planlagt utfra at det skal være LIS1 med i teamet. For små kommuner kan belastningen bli ekstra stor, blant annet fordi legevaktsordningen for eksempel går fra 6- til 4-delt vakt. Det er vanskelig å få besatt den ledige stillingen for den aktuelle perioden, og ofte nødvendig å leie inn dyre legevikarer. Kommunene har behov for stabilitet og forutsigbarhet, det er pasientsikkerheten som står på spill.  

Dette er kritisk både for kommunene i sin planlegging og drift av legetjenestene, men kapasiteten i kommunene påvirker også sykehuset. Kommuneoverlegeforum med flere sendte til KS og Helse- og omsorgsdepartementet en bekymringsmelding med forslag til nasjonale tiltak.  

Det er i utkast til nye tjenesteavtaler utarbeidet et forslag om egen avtale om ALIS utdanning og rekruttering til LIS1 som vedlegg til tjenesteavtale 7, Avtale om samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid. Forslag til avtaler er utarbeidet i samarbeid mellom utdanningskoordinerende overlege ved Helgelandssykehuset og leder i kommuneoverlegeforum. Avtalene skal behandles i egen sak i SSU, sak 20-2024.  

Fokus på rekruttering i Helgelandssykehuset og i Helgelandskommunene.  

HR sjef ved Helgelandssykehuset har tatt initiativ til samarbeidsmøter med HR sjefene i de største kommunene på Helgeland, for å se på felles muligheter og utfordringer. I tillegg er det et HR-nettverk for kommunalt ansatte HR-ledere på Helgeland. Tilbakemeldingene fra helseledernettverket på Helgeland er at det i kommunene er svært ulikt organisert hvordan en jobber med rekruttering og hvor dette ansvaret er plassert i kommunene, både på strategisk nivå og på operativt nivå.  

Helgelandssykehuset og Helgelandskommunene har sett utfordringer rundt rekruttering til sykepleier-, lege og helsefagarbeiderstillinger. Det foregår flere initiativer som menn i helse, fagbrev i arbeid og flere studiesteder og initiativer i sykepleierutdanning, men med liten grad av samordning. 

I samarbeidsmøtene med kommunene i april -24 diskuterte sekretariatet utfordringen med sykehuset og Helgelandssykehuset. I møteserien ble det avdekket at kommuner og sykehus har jobbet med å håndtere denne problemstillingen, men har i liten grad samarbeidet rundt evaluering av tiltak som er iverksatt, samt. Bekymringer rundt de aktuelle faggruppene og konsekvenser dette har for tjenestene. Noen kommuner jobber med rekrutteringsplaner, og ser at Helgelandsregionen bruker svært store samlede summer på innleie av vikarer. Dette medfører også at tjenestene blir kvalitativt dårligere, samtidig som at arbeidsbelastningen blir høyere på de faste ansatte. 

Kommunene har forsøkt flere tiltak og identifisert flere utfordringer. Enkelte kommuner ønsker å se nærmere på arbeidshverdagen til helsepersonellet og beholde flere i yrkene. Noen har påpekt at mulighetene for faglig utvikling er viktig, og flere kommuner uttrykker ønske om å i større grad undersøke delte stillinger og sambruk av personell. 

Enkelte kommuner har hatt godt utbytte av å tiltrekke tilreisende kompetanse gjennom mer intensive turnuser med lengre friperioder. Andre har opplevd suksess med interessante arbeidsoppgaver, tiltak i arbeidsmiljøet og oppgaveglidning. Stipendordninger for leger og sykepleiere er allerede del av driften i flere kommuner. 

Sykehus og kommuner opplever begge at etatene overbyr hverandre. Et større fokus på fag, med et mindre fokus på lønn og god ivaretakelse av de ansatte med gode arbeidshverdager virker å være suksessfaktorer som flere av kommunene rapporterer. 

Vurdering 

I arbeidet med oppfølgingen av bekymringsmelding om innsøking til sykepleierutdanningene kommer det frem det at det gjøres mye bra arbeid med rekruttering på Helgeland. Likevel lykkes vi ikke godt nok i å rekruttere ungdom til utdanningene innen helse på helgeland, og heller ikke beholde nok fagfolk i tjenestene. Det er bekymring, ikke bare for innsøking til utdanning og rekruttering av sykepleiere, men for personell innenfor hele helsesektoren.  

Det er behov for et mer systematisk arbeid i fellesskap mellom kommuner og sykehus, samt andre relevante aktører som jobber med attraktivitet på Helgeland, for å sette mer kraft og retning bak tiltakene. Det anbefales på bakgrunn av dette å opprette et eget FSU for utdanning, rekruttering og stabilisering. Vedlagt saken følger forslag til mandat.  

 

   

Kommunene

Helgelandssykehuset

Fastlegene

Brukerne

Universitet, høgskole og VGS

Faglig samarbeidsutvalg for utdanning, rekruttering og stabilisering av helsepersonell er sammensatt av representanter fra samarbeidspartnerne i Helsefellesskap Helgeland.

Kommunenes medlemmer fordeler seg på de ulike kommuneregionene. Helgelandssykehuset sine medlemmer kommer fra  ulike lokalisasjoner og klinikker. Brukerne, fastlegene og ansatte er representert. Samarbeid med 
utdanningsinstitusjonene anses som viktig for dette utvalget. Universitet og høgskoler bør være representert ved helsefakultet. Nordland fylkeskommune er også invitert til å delta, sammen med en representant fra videregående skole på Helgeland.

Sammensetning vil kunne bli endret/supplert ut fra oppdrag, behov og etablering av mindre arbeidsgrupper. Aktører som RKK, lokale studiesentra og Nasjonalt senter for distriktmedisin er også aktuelle som medlemmer eller samarbeidspartnere.

FSU-ets hovedoppdrag er å følge opp føringene som framkommer i Helgelandserklæringen 2023-2024, samt Handlingsplan for Helsefellesskap Helgeland 2023-2025.

Satse på felles innsats for å sikre nok helsepersonell med riktig kompetanse i alle ledd av helsetjenesten

• Sørge for utdanning av og kompetanseutvikling for helsepersonell i tråd med behovene på Helgeland
• Arbeide for rekruttering og stabilisering av helsepersonell
• Sørge for kompetansedeling på tvers av og innad i tjenestenivåene

Strategisk samarbeidsutvalg (SSU) har i tillegg beskrevet følgende aktuelle oppdrag:

• FSU-et skal være et rådgivende organ for SSU i beslutninger som omhandler rekruttering og stabilisering, herunder også knyttet til disponering av midler gitt av Helse Nord 
• Skal ved årlig revidering av tjenesteavtaler og felles samarbeidsavtale, bidra med innspill særlig til Tjenesteavtale 7, Avtale om samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid.
• Drøfte framtidige behov for kompetanse og bruk av tilgjengelig kompetanse på best mulig måte, også på tvers mellom spesialist- og primærhelsetjeneste
• Initiere tjenesteinnovasjon med mål om å redusere personellbehov, f.eks. 
logistikkløsninger og arbeidsflyt, herunder for eksempel TØRN.
• Drøfte etablering av desentraliserte utdannings- og kompetanseutviklingstilbud, og gi anbefalinger rundt dette
• Gi råd til arbeidsgiverne om hvordan utvikle og framstille Helgeland som en attraktiv region å arbeide i, og bosette seg i – for hele familien. Gjerne i samarbeid med andre aktører som jobber med attraktivitet på Helgeland som Heile Helgeland og Visit Helgeland.
• Innhente erfaringer fra andre områder i landet hvor en har lyktes godt med 
rekruttering og stabilisering, og vurdere om dette er overførbart til Helgeland
• Utrede og foreslå hospiteringsordning mellom Helgelandssykehuset og kommunene
• Utrede og foreslå system for kompetansehevende tiltak, kompetanseutvikling og 
kompetansedeling ved behov, mellom Helgelandssykehuset og kommunene, og
kommunene imellom.
• Utarbeide et utkast til en felles strategisk kompetanseplan
 

FSU-et får handlingsrom til å tenke nytt og framtidsrettet. FSU-et står fritt til å etablere arbeidsgrupper under seg ved behov. Utvalget gjør selv prioriteringer og organiserer arbeidet slik de ønsker. Oppdrag av større omfang, som f.eks. krever flere ressurser i kommunene eller sykehuset, legges fram for SSU for godkjenning. FSU-ets virkeperiode er ikke tidsbegrenset

FSU-ene er det operative nivået i helsefellesskapet. Her vil det være både faste og midlertidige samarbeidsutvalg. De ulike utvalgene får sine oppdrag og mandat fra Strategisk samarbeidsutvalg (SSU). 
• Informasjon, dokumenter og avtaler finner dere på denne nettsiden: 
Helsefellesskap Helgeland 
• Alle skal gjøre seg kjent med struktur og mandat 
• Alle må kjenne til tjenesteavtalene
• Møteplan for strategisk samarbeidsutvalg sendes ut årlig
• Møteplan for FSU avtales i de ulike utvalgene, ansvarlig: leder
• Mal for referat skal brukes. Ligger på nettsiden under de ulike FSU de ulike FSU 
• Referat sendes til samhandlingssekretariatet for publisering på nettside etter hvert møte, ansvarlig: Leder
• Bistå brukerrepresentant slik at det leveres på oppdrag
• Saker til SSU sendes sekretariatet innen 14 dager før påfølgende møte
• Sekretariatet bistår de ulike FSUène ut fra behov og avtaler
• Rapportering av arbeidet til strategisk samarbeidsutvalg (SSU) avklares med 
samhandlingssekretariatet ut fra møteplan
• Bidra til at nye rutiner og retningslinjer som besluttes blir tilgjengelig for implementering i kvalitetssystemene både i kommunene og Helgelandssykehuset 
• Bidra til å gjøre arbeidet kjent i kommuner og sykehus, mulig gjennom webinar
• Årlig rapportering til SSU- sammendrag av utført arbeid

 Møteserie strategisk samarbeidsutvalg 2025:

• 11. februar
• 21. mars- ekstraordinært møte 
• 1. april (utgikk)
• 24. april
• 12. juni (flyttes)
• 9. september
• 25. november
(Endringer kan forekomme, sekretariatet sender da ut nye datoer

Referatmal FSU helsefellesskap utdanning, rekruttering og stabilisering

Møtereferat fra FSU utdanning, rekruttering og stabilisering 090125