Operasjonssykepleierne

Hanne Lone Kjønnås og Hanne Sommerli Lind er operasjonssykepleiere ved Helgelandssykehuset. – Vi vet ikke hva vi skulle vært om vi ikke var sykepleiere. Det er på en måte en livsstil.

Anette Fredriksen, kommunikasjonsrådgiver
Publisert 12.05.2021
Sist oppdatert 07.09.2023
to operasjonssykepleiere.

Fv. Hanne Kjønnås og Hanne Sommerli Lind er operasjonssykepleiere ved Helgelandssykehuset Mosjøen.

– Det var egentlig tilfeldig at jeg videreutdannet meg til operasjonssykepleier. Jeg jobbet på dagkirurgen, og det var da jeg kjente at jeg hadde lyst. Det virket spennende, men jeg visste ikke så mye det. Operasjonsavdelingen er lukket og stengt, men jeg hadde et ønske om å lære mer om kirurgi og utstyr, og tenkte at dette virket spennende, sier Sommerli Lind. 

– Man kan nesten ikke sammenligne det å være sykepleier og det å være operasjonssykepleier, for det er helt andre oppgaver. Og det er jo litt av fordelen med å utdanne seg som sykepleier. Man har så utrolig mange valgmuligheter. Det er mye instrumentlære og medisinteknisk utstyr, forteller Kjønnås. 
Hun jobbet på sykehjem i 11 år, før hun bestemte seg for å prøve noe nytt. 
– Og så har jeg alltid tenkt at kirurgi er utrolig spennende. Det er noe helt annet og man lærer noe nytt hele tiden. Det er stor utvikling i faget, man blir aldri utlært og man blir aldri gående i den samme tralten. 

Valgmuligheter

De mener det er flere fordeler ved å velge et yrke hvor man har mange valgmuligheter. 
– Som operasjonssykepleiere har vi litt høyere lønn, men det er først og fremst de spennende arbeidsoppgavene som lokker, i tillegg til at det er en helt annen måte å jobbe på. Vi har én pasient om gangen og får god pasientkontakt. Vi kan heller ikke løpe videre til neste pasient før vi er ferdig med den første. Det gir mer kontrollerte omgivelser, sier Kjønnås. 
– Ved Helgelandssykehuset i Mosjøen er vi dagtidsarbeidere med hjemmevakt hver 7. helg og noen hjemmevakter på ettermiddager. Det er derfor liten vaktbelastning på oss, sier Sommerli Lind.   
De har et nært samarbeid med anestesisykepleier og lege. 
– Det er litt av det som gjør jobben så artig. Vi jobber i team og her kjenner vi hverandre godt. Det er et lite miljø og alle vet hva de skal gjøre. Da blir man en sammensveiset gjeng, sier Sommerli Lind. 

Arbeidsoppgavene

– Sykepleieryrket er helt fantastisk. Hadde jeg ikke vært det så vet jeg ikke hva jeg skulle vært. Man føler at man er til nytte og det er en veldig betydningsfull jobb, sier Kjønnås.
– Vi er en etterspurt yrkesgruppe. Det er få av oss, og det er stor mangelvare. Vi har kollegaer som reiser ut og jobber andre steder i landet også. Så man har mange jobbmuligheter. 
 
Siden operasjonsavdelingen er så lukket, er det mange sykepleiere som ikke vet hva en operasjonssykepleier gjør. 
– Vi forbereder stuene hvor det utføres mange forskjellige operasjoner, og de ulike operasjonene krever ulikt utstyr. Vi forbereder også pasientene, og en av våre oppgaver er å forebygge skader hos pasienten, som kan komme av nedkjøling, strekk eller trykk. Det er mye planlegging og desinfisering for å unngå infeksjon. Utstyret skal være sterilt, og vi server kirurgen. Vi passer i tillegg på at utstyret fungerer slik det skal. Vi assisterer legen når de ikke har assistent, og hjelper til i operasjonsfeltet. Og så bandasjerer vi, og sørger for at de som er på sengepost etterpå, får de opplysningene som de skal ha, sier Kjønnås. 
– Det er som sagt veldig mange arbeidsoppgaver, og vi ville definitivt anbefalt andre å bli operasjonssykepleiere. Det er en meningsfylt jobb. Jeg vet ikke hva annet jeg skulle gjort om jeg ikke hadde valgt dette løpet. Det er på en måte en livsstil.