Antifosfolipidsyndrom er en svært sjelden autoimmun sykdom med økt risiko for trombose (blodpropp) eller bestemte svangerskapskomplikasjoner (gjentatte tidlige spontanaborter, seinabort eller fosterdød, for tidlig fødsel eller alvorlig svangerskapsforgiftning). Autoimmune sykdommer skyldes feil i reguleringen av kroppens immunsystem, som gjør at det angriper eget vev.
Personer som får blodpropp eller nevnte svangerskapskomplikasjoner, utredes for APS med to blodprøver tatt ved minst tre måneders mellomrom, da har man APS hvis fosfolipidantistoff påvises i begge blodprøvene. Dersom det påvises fosfolipantistoff i blodprøve uten at man har hatt trombose eller spesifikk svangerskapskomplikasjon, har man ikke APS.
APS hos en person som har revmatisk sykdom (oftest systemisk lupus erytematosus) kalles sekundært APS, ellers kalles det primært APS.
Personer som får diagnosen APS på grunn av blodpropp (trombose) blir behandlet med blodfortynnende medisin i form av Marevan for å forhindre ny trombose. Behandlingen er vanligvis livsvarig. I svangerskap må marevan erstattes av daglig selv-injeksjon med annen blodfortynnende behandling.
Kvinner som får diagnosen APS på grunn av svangerskapskomplikasjoner blir behandlet med acetylsalisylsyre tabletter og i noen tilfeller daglig selv-injeksjon med blodfortynnende i svangerskap.
Man kan vurdere behandling med acetylsalisylsyre hos personer med påviste fosfolipidantistoff uten tidligere trombose eller svangerskapskomplikasjoner, særlig ved påvisning av flere typer fosfolipidantistoff i høye nivåer.
Personer som bruker Marevan, må ta regelmessige blodprøver hos fastlege for å kontrollere INR (blodfortynningsverdi) for riktig dosering. Noen kan få apparat og opplæring til å utføre dette på egenhånd.
Det er viktig at kvinner med APS planlegger svangerskap i samråd med lege, slik at de får riktig blodfortynnende behandling og kontrollopplegg hos gynekolog i svangerskapet.
Sjøforsgata 36
8613 Mo i Rana