Målsetningen med cellegiftbehandling er å forsinke utviklingen av kreftsykdommen ved å ødelegge kreftceller. Det finnes ulike typer cellegift for ulike kreftformer. Ofte gis kombinasjoner av flere typer cellegift. Behandlingen gis vanligvis intravenøst eller i tablettform, men i enkelte tilfeller kan det også gis med en sprøyte i musklatur. Cellegiften gis ofte over 1 - 5 dager med 2 - 4 ukers mellomrom.
Det er vanlig at det tas blodprøver og bildeundersøkelser som for eksempel CT eller MR før cellegiftbehandlingen starter. Etter 2-3 måneders behandling tas nye bilder og blodprøver for å se om kreftsvulsten(e) har stabilisert seg eller blitt mindre. Dersom det er tilfelle er det vanlig å fortsette behandlingen hvis bivirkningene er akseptable. I noen situasjoner er det tilstrekkelig med blodprøver for å vurdere behandlingseffekt.
Dersom man etter mange måneders cellegiftsbehandling har oppnådd en situsjon med stabil sykdom eller tilbakegang av sykdom, er det vanlig at kroppen trenger hvile. Det kan da legges inn en pause i behandlingen. Dersom cellegiften du får ikke virker, kan det i noen tilfeller være aktuelt å skifte til annen type cellegift.
Cellegiftbehandling påvirker ikke bare kreftceller, men også kroppens normale celler. Særlig gjelder det normale celler som deler seg raskt som for eksempel hårceller, celler i tarmveggen og blodceller. Bivirkningene av cellegift skyldes skade på normale celler i ulike organer.
